De første marine reptilene fra Svalbard var fiskeøgler fra trias som ble oppdaget av A.E. Nordenskiöld i 1864, og ble beskrevet av I.W.Hulke, N. Yakowlew og Carl Wiman rundt århundreskiftet. Dette er fortsatt blant de eldste kjente fiskeøglene i verden, og er svært viktige for å forstå fiskeøglenes tidlige utvikling.
I 1914 ble det første materialet fra jura beskrevet, en enkelt ryggvirvel fra en svaneøgle. I 1931 var amerikanske leger på Svalbard for å studere spredning av forkjølelse i Longyearbyen. De fant en komplett bakpart av en svaneøgle i jura-lagene ved Deltaneset. Eksemplaret ble donert til Paleontologisk Museum i Oslo, som i dag er en del av Naturhistorisk museum. I 1962 ble svaneøglen beskrevet av svensken Per Ove Persson, og fikk det latinske navnet Tricleidus svalbardensis.
Etter den tid er det funnet enkeltknokler av både fiske- og svaneøgler på Svalbard, og større deler av skjeletter er funnet flere ganger. Med noen få unntak har ingen av disse funnene blitt gravd ut og beskrevet vitenskapelig.
I 2001 fant en gruppe norske forskere og studenter fra Universitetssenteret på Svalbard restene av et marint reptil i svartskiferen i Slottsmøyaleddet i Agardhfjelletformasjonen (volgian, øvre jura). Funnet ble rapportert til Jørn H. Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo, som i 2004 ledet en gruppe som samlet inn eksemplaret. Fossilet viste seg å være deler av en svaneøgle. Under innsamlingen fant gruppen ytterligere ni skjeletter, inkludert et stort komplett fiskeøglekranium. Dette var starten på arbeidet i Spitsbergen Mesozoic Research Group, som senere har utvidet fokus også til fossiler fra trias og kritt. I løpet av elleve feltsesonger har gruppen gjennomført de største vitenskapelige utgravingene på Svalbard noensinne.
Referanser
Maxwell, E. E. and B. P. Kear (2013). "Triassic ichthyopterygian assemblages of the Svalbard archipelago: a reassessment of taxonomy and distribution." GFF 135(1): 85-94.