Se mot Nord

Årets første «Se mot Nord» arrangeres i samarbeid med Naturhistorisk museum og har fått tittelen «Nordområdene - et skattkammer for natur- og kulturhistorisk forskning»

Om seminarserien

Bildet kan inneholde: Himmel, Banner, Logo, Luksusbil, Sky.Nordområdeutvalget ønsker å skape møte-plasser for å synliggjøre UiOs nordområde-forskning og for å fremme tverrfaglig samarbeid om nordområderelaterte temaer innen forskning og undervisning. Dette gjøres ved å arrangere noen miniseminarer om nordområdeforskning kalt «Se mot Nord» med foredrag, mulighet for diskusjon, kaffe og kjeks.

Seminaret fire presentasjoner, á ca 20 minutter. Se program for dagen nederst på siden. 


Bildet kan inneholde: Ansikt, Hår, Panne, Ansiktsuttrykk, Hake.
Foto: Karsten Sund

«Gruver - bindeledd mellom kultur- og naturhistorie»

Førsteamanuensis Henrik Friis (NHM, UiO)

Gruver er helt nødvendige for vår verden idag, og Nordområdene har svære ressurser som før eller siden vil bli utvunnet. Historisk har det vært omfattende gruvedrift i Nordområdene, som kulldrift på Svalbard og utvinning av ulike metaller og mineraler på Grønland. Dette foredraget vil belyse noen av de historiske gruvene i (på?) Grønland og hvordan de har påvirket deres samtid, men også hvordan de stadig er relevante for forskningen i dag. Der vil være spesiell fokus på den nå uttømte kryolittgruven ved Ivigtut i Sørgrønland. 

Bildet kan inneholde: Fjell, Fjellrike landformer, Refleksjon, Fjellkjede, Fjord.
Kryolittgruven ved Ivigtut. Foto: Henrik Friis

Bildet kan inneholde: Hår, Ansikt, Blond, Frisyre, Hake.
Foto: Privat

«Troubled Grounds»

PhD-stipendiat Stine Alling Jacobsen (HF/IKOS)

This presentation outlines the broad lines of my ongoing PhD project “Troubled Grounds - erasing and producing grounds of Ivittuut”. It explores the question of troubled or absent grounds in the case of the Ivittuut Cryolite mining project that was run by the Danish State between 1856 and 1987, and seeks to understand the different ways grounds are drawn, removed, and imagined. It investigates three different kinds of ground: The removal and dispersal of earthly ground, the displacement of minerals and rocks through mining. Processes of knowledge making through the construction of representational ground. And the construction of Greenland as ground for imaginations of future economic wealth in (geo)colonial times and today.

jacobsen

Foto: Eva Lyngbakken

«Museale samlinger fra polarekspedisjoner – materiale som utgangspunkt for ny forskning»

Professor Hans Arne Nakrem (NHM, UiO)

Det ligger i sakens natur at museene ivaretar viktige samlinger av høy kultur- og naturverdig. Naturhistorisk museum er intet unntak. Geologisk materiale ble innsamlet på ekspedisjoner ledet av Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Olaf Holtedahl – fra områder som er ganske utilgjengelig og som i dag er kostbare å besøke på nytt. Deler av det innsamlete materialet ble bearbeidet og publisert i etterkant av ekspedisjonene, men mye har forblitt liggende i museets magasiner. De siste 30-40 årene har fokuset på nordområdenes geologi økt, bl.a. i kjølvannet av petroleumsutforskningen av Barentshavet. Materialet fra Novaja Zemlja og Franz-Josef Land (Russland), arktisk Canada og Svalbard har vakt både vitenskapelig og kommersiell interesse, og har blitt brukt i både MSc- og PhD-oppgaver og gitt ny kunnskap om disse områdene.

nakrem

Bildet kan inneholde: Gartner, Botanikk, Hage, Anlegg, Hage~~POS=TRUNC.
Foto: Ola Sæther

«Vårt nye arktiske skattkammer: DNA i permafrosten kan besvare klimaspørsmål»

Professor Christian Brochmann (NHM, UiO)

Behovet for å forstå hvordan arter og økosystemer reagerer på et stadig varmere klima er presserende, særlig i Arktis, hvor endringene skjer raskest. Én innfallsvinkel er å se tilbake til vår 'nære', turbulente klima-fortid - det var voldsomme klimaendringer under og etter siste istid. Tradisjonelt har vi brukt fossiler, især pollen, for å undersøke hvordan økosystemene endret seg, men dette er tidkrevende og gir begrenset informasjon. Nå vet vi at alle dyr og planter også etterlater seg DNA i sine omgivelser - en liten håndfull med jord kan inneholde DNA fra en mengde arter. I Arktis gir de lave temperaturene ideelle bevaringsforhold for slikt DNA. I de senere årene er det vist, blant annet gjennom EU- og NFR-prosjekter ved Naturhistorisk museum, at arktisk permafrost og innsjøsedimenter inneholder et rikholdig DNA-arkiv over fortidens økosystemer. På et gitt sted for et gitt tidspunkt kan man gjenskape samfunn med alt fra mammut og ull-nesehorn til sopp og blomsterplanter, og studere hvordan disse samfunnene endret seg i tid og rom. Ved NHM bruker vi vår egen 'gull-gruve' - samlingene - til å konstruere DNA-biblioteker over arter, som igjen brukes til å artsbestemme DNA som finnes i permafrosten. Slike analyser har gitt ny innsikt i hvordan arktisk vegetasjon har endret seg som følge av klimaendringer, og hvordan dette kan ha bidratt til at mammut og ull-nesehorn døde ut. Dagens teknologi er fremdeles på 'barnestadiet' og kan bare fange en brøkdel av informasjonen i permafrostens skattkammer, men dette endres nå raskt, med nye og billigere metoder for å sekvensere alt DNA som finnes i en prøve.

Bildet kan inneholde: Pattedyr, Grovfôr, Naturlandskap, Beitemark, Eng.
Kan DNA-spor fra permafrosten hjelpe oss til å forstå hvorfor mammuten døde ut?

Program

Møtet ledes av Hans Arne Nakrem

13:45 Velkommen! Kaffe og kjeks serveres.
14:00 Introduksjon ved Brit Lisa Skjelkvåle, leder av universitetets Nordområdeutvalg
14:20 Foredrag av Henrik Friis og Stine Alling Jacobsen (20 min hver)
15:00 Pause
15:20 Foredrag av Hans Arne Nakrem og Christian Brochmann  (20 min hver)

 

Emneord: Nordområdene, Polar, Arktis, forskning
Publisert 16. mai 2019 10:06 - Sist endret 13. jan. 2020 10:01