Veksthusgresshoppe

Tachycines asynamorus (ADELUNG, 1902)

Hann av veksthusgresshoppe (Foto © NHMs samlinger)

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: HULEGRESSHOPPER - Rhaphidophoridae

Kjennetegn

Denne middelsstore arten er karakteristisk med sitt krumryggede og meget langbeinte utseende. Fargen på hodet og kroppen er lysebrunt eller beige, med mørkere partier. Beina er gråbrune med mørkebrune tverrstriper. Lengde imago: Hann og hunn 12-19 mm. Arten er fullstendig vingeløs og mankerer bøde hørsels- og stridulasjonsorganer. Antenner, bein og bakkroppsvedheng er meget lange. Hunnens leggebrodd er svakt oppoverbøyd og måler 11-12 mm. Nymfene likner de voksne gresshoppene, og kan ofte være vanskelige å skille fra disse. Arten er så karakteristisk at den ikke lar seg forveksle med noen andre arter.

Utbredelse i Norge

Spredte funn i Sør-Norge, alle innendørs. Ofte rapporteres den fra gartnerier.

Totalutbredelse

Kosmopolitt. Arten stammer opprinnelig fra Kina, men er i dag spredt over det meste av verden.

Biotop

Denne arten klarer ikke å overleve utendørs hos oss. Særlig opptrer arten i drivhus og gartnerier, da den vanligvis blir importert med planter og plantemateriale, særlig potteplanter. Arten kan således også påtreffes i private leiligheter til tider. Siden den ikke synger og sitter bortgjemt om dagen, er den ofte vanskelig å oppdage.

Biologi

Eggene bores ned i jorden, gjerne i ca. 1 cm dybde. Disse klekker etter 2-4 måneder, avhengig av temperatur. Nymfene bruker fra 4-7 måneder på utviklingen, og gjennomgår 10-11 nymfestadier. De voksne gresshoppene er meget raske, og kan hoppe meget høyt. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser fortrinnsvis dyrisk føde, for eksempel bladlus og andre små insekter. Hvis de har liten tilgang på insekter, kan de isteden gnage på kimplanter og blomsterknopper, og således gjøre endel skade blant annet i drivhus.

Sang

Vekshusgresshoppa spiller ikke.

Trusler

-

Rødlistestatus

-

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 18:57