Sumpgresshoppe

Mecostethus grossus (Linnaeus, 1758)

Foto: Lars Ove Hansen

Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae

Kjennetegn

Forholdsvis stor og vakkert farget art. Halsskjoldets sidelister er svakt vinklet innover. Lengde imago: Hann 15-25 mm og hunn 24-39 mm. Fargen er overveiende olivengrønn, eller gulgrønn, men noen ganger opptrer også mer rødlige individer. Bakleggen er oftest gul med røde torner. Vingene er godt utviklete og når gjerne et stykke forbi bakkroppen. Framvingene er gråbrune med ei gulhvit stripe i framkant. Nymfene kan gjerne være veldig mørke, nesten svarte, noe som er meget karakteristisk for arten. Størrelsen og den forholdsvis kraftig olivengrønne fargen, den gulhvite stripa i framkant av framvingen og de røde tornene på skinnleggen, gjør arten såpass karakteristisk at den neppe kan forveksles med andre arter.

Utbredelse i Norge

Sumpgresshoppa er en av våre mer hardføre gresshoppearter, og har en forholdsvis stor utbredelse i Norge. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HEN, OS, ON, BØ, VE, TEY, AAY, AAI, VAY, RY, MRY, MRI, STY, STI, NSY, NNØ.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Sibir. Den mankeren i de sørligste deler av Europa.

Biotop

Arten finnes i nærheten av våtmark, hvor den helst opptrer i den noe fuktige kantsonen. Den kan derfor påtreffes langs bekker, tjern, vann, elver, myrer, sumper og fjorder, ja nærmest enhver type våtmark. Den finnes også på havstrand.

Biologi

Eggkapslene avsettes i jord og gresstuer, og kan inneholde opptil 15 egg. Disse er ytterst følsomme for uttørring, og må ha høy luftfuktighet for å overleve. De overvintrer en gang, og klekker således førstkommende vår. Det er fem nymfestadier, og nymfene kan faktisk forekomme helt ut til september i kalde somre. Vanligvis dukker de første voksne gresshoppene opp i midten av juli. Hannen er en god flyger og kan tilbakelegge avstander på 40-50 meter, mens hunnen sjelden flyr mer enn en 6-8 meter av gangen. Både nymfene og de voksne gresshoppene lever utelukkende av planteføde.

Sang

Sumpgresshoppa spiller i sol og varmt vær. Sangen består av korte kneppende lyder, vanligvis 2-3 i sekundet, gjerne i serier på 5-10. Lyden kan minne om den som framkommer når vi knepper tommel og pekefingerneglene mot hverandre. Den frambringes ved at endetornene på en av bakleggene slås mot forvingen. Lyden kan høres på opptil 20 meters avstand. Gresshoppa skifter gjerne mellom høyre og venstre side når den spiller.

Trusler

I Norge har arten fortsatt stor utbredelse og virker ikke truet på noen som helst måte. I deler av Vest-Europa er arten på kraftig tilbakegang, noe som skyldes drenering og annen ødeleggelse av våtmark.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), Ottesen (1992), Fogh Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 18:46