Strandenggresshoppe

Chorthippus albomarginatus (DE GEER, 1773)

Foto © Lars Ove Hansen

Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae

Kjennetegn

Middels stor art som kan variere noe i farge. Den ligner endel på enggresshoppe. Vanligvis er fargen gråaktig eller gråbrun, men kan også slå over i grønt. Helt ensfargete individer kan forekomme, men fargekombinasjoner er vel så vanlig. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er nesten helt rette og parallelle, og gjerne litt forhøyede, nærmest som en liten kjøl. Disse kan til tider ha en svak bøy innover. Lengde imago: Hann 12-16 mm og hunn 17-22 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis bak til bakkroppen hos hunnen, og noe lengre hos hannen. Hannens bakvinger er alltid helt utviklede, noe som nesten alltid kan skille den fra enggresshoppe. Et annet godt kjennetegn er at hunnene vanligvis har ei ganske bred lengdestripe i forkant av framvingene. Denne er vanligvis lysere enn resten av framvingen, og kan hos enkelte individer være nesten hvit. Et annet kjennetegn er antall stridulasjonspigger: Hannen kan ha fra 110-130, og hunnen fra 115-125.

Utbredelse i Norge

Arten er forholdsvis vanlig i Sørøst-Norge, spesielt i kyststrøk, men kan gå et stykke inn i landet. Den er påvist i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, BØ, VE, TEY, AAY, VAY, RY, RI, HOY, HOI.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra helt i nord og helt i sør. Østøver strekker utbredelsen seg gjennom hele Russland øst til Mongolia og Kina.

Biotop

Arten er først og fremst knyttet til strandenger, og er således vanligst på kystnære strandenger. Her liker den seg best på snaue, tørre enger, helst på sandgrunn, og med innslag av blant annet marehalm. Den kan også forekomme på enger innover i landet i nærheten av ferskvann, foreksempel ved større vann, innsjøer eller elver. Den opptrer ofte på beitemark. Der den forekommer er den vanligvis tallrik

Biologi

Eggene legges i forholdsvis små kapsler som kan inneholde mellom 3 og 10 egg. Disse plasseres nede i løs sandjord eller sand, gjerne mellom gressrøtter eller under mose. Eggene overvintrer kun en gang. Nymfene er vanligvis aktive fra begynnelsen av mai, og disse gjennomgår 4-5 nymfestadier. Den voksne gresshoppa er vanligvis aktiv fra midten av juli. Både hannen og hunnen er kan fly, men kun hannen er i stand til å tilbakelegge lengre strekninge. Nymfene og de voksne gresshoppene lever utelukkende av planteføde, fortrinnsvis grass og urter.

Sang

Lokkesangen består av en kort og distinkt surrelyd av vel ett sekunds varighet. Denne gjentas opptil seks ganger, med 2-4 sekunders mellomrom. Sangen kan minne om den til gråbrun markgresshoppe. Hannene har også en distinkt og meget kompleks friersang.

Trusler

En viss ødeleggelse av leveområdene forekommer, spesielt fordi strandenger er sterkt utsatt for ødeleggelse. Dette gjelder særlig Oslofjordsområdet.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Marshall & Haes (1988), Ottesen (1992), Fogh Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 18:42