Slåttegresshoppe

Chorthippus biguttulus  (LINNAEUS, 1758)

Foto © Lars Ove Hansen

Orden: RETTVINGER – Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER – Acrididae

Kjennetegn

Middels stor art som kan variere forholdsvis mye i farge. Den ligner veldig på gråbrun markgresshoppe. Vanligvis er den grå eller gråbrun, men nesten helt mørkegrønne hunner kan forekomme. Helt ensfargete individer kan forekomme, men fargekombinasjoner er vel så vanlig. Hannen har ofte rødrødfarget bakkroppsspiss. Sidekjølene på ryggskjoldet (pronotum) er tydelig vinklet innover (Foto). Lengde imago: Hann 13-16 mm og hunn 16-23 mm. Vingene er fullt utviklete, og rekker vanligvis et stykke bakenfor bakkroppen. Framre del av forvingen (costal-og subcostal-feltet) hos hannen er tydelig utvidet, noe som er det viktigste kjennetegnet for å skille den fra gråbrun markgresshoppe. Et annet kjennetegn er antall stridulasjonspigger: Hannen kan ha fra 80-130, og hunnen fra 75-120, noe som er betraktelig flere enn for gråbrun markgresshoppe. Hos hunnene er det eneste sikre kjennetegnet mellom gråbrun markgresshoppe og slåttegresshoppe antall stridulasjonspigger. Størrelsen på hunnene kan til tider gi en indikasjon også, siden slåttegresshoppe er noe mindre.

Utbredelse i Norge

Arten er forholdsvis vanlig i Sørøst-Norge og går opp de større dalførene våre. Den er påvist i følgende fylkesregioner: Ø, AK, ON, VE, BØ, BV, TEY, TEI, AAY, VAY. Arten har sannsynligvis ekspandert i Norge i nyere tid.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra helt i nord. Den finnes også i Nord-Afrika. Østøver strekker utbredelsen seg gjennom hele Russland øst til Stillehavet.

Biotop

Arten er knyttet til varme lokaliteter, og foretrekker gjerne sørvendte, soleksponerte, litt skrinne skråninger. Den kan også opptre på strender, og i varme veikanter. Videre kan den opptre i stort antall på visse typer slåtte-enger. Den opptrer ofte sammen med gråbrun markgresshoppe, men velger vanligvis en varmere del av lokaliteten.

Biologi

Eggene legges i kapsler som kan inneholde mellom 6 og 12 egg, og en hunn kan legge opptil 20 slike kapsler. Disse plasseres nede i tørr, løs sandjord, litt under jordoverflaten. Eggene overvintrer kun en gang. Nymfene er vanligvis aktive fra begynnelsen av mai, og disse gjennomgår 4 nymfestadier. Den voksne gresshoppa er vanligvis aktiv fra midten av juli. Både hannen og hunnen er gode flygere og kan tilbakelegge forholdsvis lange strekninger. Nymfene og de voksne gresshoppene lever utelukkende av planteføde, fortrinnsvis grass.

Sang

Lokkesangen består av 1-3 sekunders lange strofer. De starter svakt, for så å øke regelmessig i styrke, og så slutte forholdsvis brått. Disse gjentas 3-5 ganger med opphold på rundt et sekund. Sangen kan variere endel fra bestand til bestand. Sangen er forholdsvis kraftig og gjennomtrengende, og kan høres på nærmere 15 meters avstand. Den spiller helst i sol.

Trusler

En viss ødeleggelse av leveområdene forekommer, særlig i de mest kystnære områdene. Nyere opplysninger om artens utbredelse og forekomst i Norge, indikerer at arten sannsynligvis kan fjernes fra rødlista.

Rødlistestatus

Hensynskrevende (DC).

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Fogh Nielsen (2000).

 


Hode-bryst. Slåttegresshoppe (Hunn)
Foto © Lars Ove Hansen
Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 6. sep. 2011 10:08