Lynggresshoppe

Metrioptera brachyptera (LINNAEUS, 1761)

Lynggresshoppe på røsslyng (Foto © Lars Ove Hansen)

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae

Kjennetegn

Dette er en ganske liten art. Begge kjønnene er mørkebrune eller nesten svarte, med grønne partier. Vanligvis er oversida av hodet og brystet, samt deler av forvingene grønne. Også yttersiden av baklårene er også vanligvis grønne med en mørkere langsgående stripe. Bakkroppens underside er lysegrønn. Lengde imago: Hann 12-16 mm, hunn 13-21 mm. Begge kjønnene har reduserte vinger som strekker seg til midt ut på bakkroppen. I forhold til hunnens størrelse er leggebrodden lang, og måler 8-10 mm. Den er svart i ytterkant og svakt krummet oppover. I de første stadiene er nymfene mørkebrune eller svarte med lysebrun rygg, men alltid med mer eller mindre grønt på baklårene. De minner mye om Buskhopperens nymfer, men disse har aldri grønt på baklårene.

Utbredelse i Norge

Arten finnes over det meste av Sørøst-Norge. Den er utbredt i Oslofjordsområdet, og finnes videre sørøstover langs kysten gjennom Telemark og Agderfylkene, til Rogaland og nord til Hordaland. Den er ikke påvist verken i Oppland, Hedmark, eller på Nordvestlandet, men må antas å være oversett i disse områdene. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, VE, BØ, TEY, AAY, VAY, RY, HOY.

Totalutbredelse

Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, men mankerer i Sør-Europa og store deler av Vest-Europa. I Skandinavia går den nord for polarsirkelen, og er således den eneste løvgresshoppa som gjør det. Østover finnes den gjennom det meste av det tidligere Sovjetunionen og til Kina.

Biotop

Arten finnes på forskjellige typer myrer, fortrinnsvis i tørrere partier av torvmyrer, særlig der det er innslag av røsslyng. Den påtreffes også på lyngheier og annen lyngmark, men kan også dukke opp både på gressenger og beitemark. Ofte opptrer den meget tallrik.

Biologi

Eggene bores ned enkeltvis i jord og sand, eller legges i plantestengler. De klekker på våren etter 2 eller 3 overvintringer. Nymfene er vanligvis ute i mai og fram til ut i august, eller i dårlige somre helt ut i september. De gjennomgår 6 nymfestadier. De voksne gresshoppene er aktive fra midten av juli og utover til oktober. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser planteføde, men tar også andre insekter. I fangenskap kan de fôres med blant annet løvetann og kløver.

Sang

Kallesangen består av en vedvarende "srrrit" som gjentas raskt uten tydelige mellomrom. Hvert "srrrit" er sammensatt av tre meget hurtige stavelser. Hannen spiller både dag og natt. Sangen er ganske svak og kan være noe vanskelig å oppfatte. Den ligner meget på sangen til Sandgresshoppe, og kan være vanskelig å skille fra denne.

Trusler

Arten er forholdsvis vanlig i Norge, men den vil likevel kunne utryddes lokalt ved drenering av våtmark, især torvmyrer, spesielt hvis de også beplantes med gran.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 18:19