Hus-siriss

Acheta domestica (LINNAEUS, 1758)

Hussiriss; hannen til høyre.

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie SIRISSER - Gryllidae

Kjennetegn

Denne middelsstore arten har vanligvis gulbrun eller gråbrun grunnfarge, med mørkebrune eller sorte pletter på hodet og brystet. Forvingene når til bakkroppsspissen, mens de smale, sammenrullete bakvingene strekker seg langt bakenfor enden av bakkroppen. Lengde imago: Hann og hunn 14-20 mm. Antennene og de kraftig behårete cerci er forholdsvis lange. Hunnens leggebrodd er lang og tynn og måler 10-14 mm. Nymfene likner de voksne sirissene. Arten er så karakteristisk at den ikke lar seg forveksle med noen andre norske arter.

Utbredelse i Norge

Spredte funn over store deler av landet, de fleste innendørs. Beretninger fra tidligere tider antyder at arten nok var vanligere før, og at folk mange steder gjerne vernet litt om den, fordi den angivelig brakte lykke med seg. Nå for tida opptrer den for det meste tilfeldig, helst via import av matvarer.

Totalutbredelse

Kosmopolitt. Arten stammer opprinnelig fra Nord-Afrika og Midt-Østen, men er i dag spredt over det meste av verden.

Biotop

Arten opptrer vanligvis innendørs, og kan gjerne reprodusere og opprettholde mer eller mindre faste bestander hos oss. Det rapporteres at de gjerne liker seg i sprekker i mur nær ovner, hvor de kan ha en jevn og forholdsvis høy varme. Fuktighet er likevel viktig for reproduksjonen. De kan opptre i bakerier, fabrikker, gartnerier, sykehus, restauranter og privatboliger. På 60- og 70-tallet ble arten rapportert en rekke ganger fra søplefyllinger ved Øra og Kråkerøy ved Fredrikstad. Det ble også påvist at de overlevde vinteren ute, høyst sannsynlig fordi temperaturen inne i søplefyllingene var meget høy. Fra disse spredte mange av dyrene seg til hus i nærheten og skapte problemer for folk. De kan også opptre i komposthauger.

Biologi

Eggene legges enkeltvis eller i små klynger i sprekker og hulrom. Antall egg en hunn legger, avhenger av om hun spiser animalsk eller vegetavbilsk føde. Kjøttetende hunner kan legge opptil 2500 egg, mens planteetende hunner ikke legger mer en toppen 1000 egg. De fleste hunner legger langt færre egg enn dette. Utviklingen er sterkt avhengig av temperatur. Vanligvis klekker eggene etter 2-3 uker, mens nymfestadiene tar 5-8 måneder. Nymfene gjennomgår 11 nymfestadier, men kan variere mellom 7-13. De voksne sirissene er typiske nattdyr, og siden de er veldig raske, er de vanskelige å få øye på. Derimot høres de lett på grunn av sangen. Både nymfene og de voksne sirissene er nærmest altetende. Grønnsaker, brød, mel, insekter, åtsler og kjøkkenavfall er bare noe av det de har på menyen.

Sang

En sterkt gnissende eller kvitrende lyd som kan være vanskelig å lokalisere. Den framføres med 1-3 "gniss" per sekund, og hvert av disse består av 2-4 stavelser. Hannene har i tillegg til kallesangen, også en såkalt rivalsang og friersang, som alle er litt forskjellige. Folk som har denne arten inne i huset kan bli sterkt plaget av sangen.

Trusler

-

Rødlistestatus

-

Litteratur

Knaben (1943), Mehl (1978a), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 17:38