Grønn løvgresshoppe

Tettigonia viridissima (LINNAEUS, 1758)

Hann av grønn løvgresshoppe (Foto © Lars Ove Hansen)

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae

Kjennetegn

Dette er vår største gresshoppeart. Begge kjønnene er ensfargete grønne med en ganske sma rødbrun ryggstripe, som strekker seg fra hodets forkant og bakover til forvingene. Lengde imago: Hann 28-35 mm, hunn 28-38 mm. Antennene er rødbrune. Begge kjønnene har godt utviklete vinger som strekker seg langt utenfor bakkroppens bakkant. Vingene benyttes likevel sjeldent. Hunnens leggebrodd er meget lang, forholdsvis rett, og måler fra 23-32 mm. Nymfene er ensfargete grønne med små svarte punkter. På grunn av sin størrelse og de lange vingene lar denne arten seg vanskelig forveksle med andre norske arter.

Utbredelse i Norge

Arten er forholdsvis vanlig over hele Oslofjordsområdet. Videre finnes den langs kysten gjennom Telemark og Agderfylkene og nordover på Vestlandet til Hordaland. Arten går ikke noe særlig innover i landet. Av innlandsfunn kan nevnes Drangedal i Telemark, Sør-Odal i Hedmark, og Jevnaker i Oppland. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, OS, BØ, VE, TEY, AAY, VAY, RY, RI, HOY, HOI.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa, fra Middelhavet og nordover til de sørlige deler av Skandinavia. Videre finnes den østover gjennom det meste av det tidligere Sovjetunionen, samt tempererte deler av Asia. Den finnes også spredt i Nord-Afrika.

Biotop

Arten holder til på frodige enger, i buskvegetasjon, skogbryn, hager, parker, samt åpen skog. Den kan også være meget vanlig langs veikanter. Den oppholder seg gjerne et stykke opp i vegetasjonen, hvor den kan sitte i toppen av tistler og burot, eller i tornekratt. Ofte kan de være veldig vanskelige å få øye på i vegetasjonen.

Biologi

Eggene bores ned i jord eller sand, gjerne innimellom røtter, og klekker på våren etter to eller flere overvintringer. De kan faktisk overvintre opptil syv ganger. Nymfene er vanligvis ute i mai og fram til slutten av juli. Disse gjennomgår 6-9 nymfestadier, vanligst er 7. Da første voksne gresshoppene viser seg gjerne fra midten av juli og utover. Siden vingene er godt utviklet flyr de voksne dyrene meget godt, men de foretrekker vanligvis å gå framfor å fly. Vanligvis flyr de kun noen få meter, men de kan ta lengre turer på opptil 100 meter. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser forskjellig planteføde som kløver og løvetann, men de tar også insekter, ikke minst andre gresshopper. I fangenskap bør de holdes enkeltvis slik at de ikke spiser hverandre. Både nymfene og de voksne er aktive solskinnsdyr, men de voksne spiller kanskje kraftigst på varme ettermiddager og kvelder.

Sang

Hannens lokkesang er meget kraftig og kan høres på mer enn 100 meters avstand. Den består av en vedvarende strofe "tsri tsri tsri tsri tsri tsri tsri", ofte avbrutt av pauser på et sekund eller mindre. Den hørbare delen av sangen er forholdsvis høyfrekvent, så eldre mennesker kan ofte ikke høre den. Ofte tror de isteden at gresshoppene har forsvunnet.

Trusler

Ingen kjente.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992) ), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:09 - Sist endret 5. sep. 2011 17:34