Eikegresshoppe

Meconema thalassinum (DE GEER, 1773)

Hunn av eikegresshoppe (Foto © Lars Ove Hansen)

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae

Kjennetegn

Forholdsvis liten art. Begge kjønnene er blekgrønne med gul eller lysebrun ryggstripe. Lengde imago: Hann 12-15 mm, hunn 11-15 mm. Antennene er lysebrune med svarte flekker. Begge kjønnene har godt utviklete vinger, som strekker seg ut over bakkroppen. Hunnens leggebrodd er forholdsvis lang, slank, svakt oppoverbøyd, og måler fra 9-11 mm. Hannens cerci er forholdsvis lange og sterkt oppoverbøyde. Nymfene er grønne med mørke prikker. Eikegresshoppa lar seg vanskelig forveksle med andre norske arter.

Utbredelse i Norge

Arten er godt utbredt i parkområder i Oslo, og kjennes fra blant annet Den Engelske Park og Frognerparken hvor den har gode bestander. Den er videre påvist på Tjøme i Vestfold og Kragerø i Telemark. En rekke nyere funn foreligger fra Arendal og Kristiansand. Artens eksistens i Østfold ble nylig bekreftet ved at det ble levert inn et eksemplar til Zoologisk museum i Oslo samlet på Jeløya i Moss. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, VE, TEY, AAY, VAY, VAI.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra helt i sør og helt i nord. Videre går den østover til Krim og Kaukasus. Den er også innført til Nord-Amerika.

Biotop

Dette er den eneste rent trelevende gresshoppearten i Norge. Den foretrekker edelløvtær, som for eksempel eik, og finnes således både i parkområder med eldre løvtrær, og i mer naturlige skogsområder. Den har en forkjærlighet for eik, men finnes også på en rekke andre løvtrær som bøk, hassel og alm.

Biologi

Eggene legges i revner og sprekker i bark, eller i klekkehull i tomme galler. De overvintrer en til to ganger før de klekker, gjerne i slutten av mai. Nymfene gjennomgår 5 stadier. De voksne gresshoppene er ikke ute før i august. Både nymfene og de voksne gresshoppene er nattaktive rovdyr og lever for det meste av andre insekter, gjerne bladlus og larver. Begge kjønnene flyr bra, og kan gjerne komme til lys om natta.

Sang

Hannen synger ved å tromme på blader og greinert med bakbeinene. Sangen minner nesten om en hakkespett som hakker, og er inndelt i variasjoner med korte og lange sekvenser. De korte består av 4-8 slag av 0,1-0,2 sekunders varighet, og de lange av 30-50 slag og varighet fra 0,7-1,2 sekunder. Trommingen høres utelukkende om natten, men er såpass svak at den er vanskelig å oppfatte for et menneske.

Trusler

Hogst av eldre trær, særlig i parker, kan være en trussel mot lokale bestander.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Fjellberg (1970), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 17:23