Blåvinget gresshoppe

Sphingonotus caerulans (LINNAEUS, 1767)

Blåvinget gresshoppe i hvile Foto © Lars Ove Hansen

Orden: RETTVINGER Orthoptera
Familie: MARKGRESSHOPPER
Acrididae

Kjennetegn

Middels stor, forholdsvis slank art. Halsskjoldet (Pronotum) avsmaler framover mot hodet, slik at det nesten ser ut som en hals. Hodet er rundt. Brystet sakner både midtlist og sidelister. Lengde imago: Hann 15-19 mm og hunn 20-25 mm. Vingene når bak til bakkroppen, eller gjerne noe bakenfor denne. Bakvingene er hos begge kjønnene mer eller mindre blåaktig transparente (Foto), gjerne noe kraftigere blå hos hannen. Blåfargen kan variere sterkt fra individ til individ. Fargen ellers er gjerne blågrå med sjatteringer, noe som gir arten meget god kamuflasje. Med de blå flygevingene lar arten seg vanskelig forveksle med andre arter i Norge.

Utbredelse i Norge

Arten er kun funnet i kystnære områder rundt ytre Oslofjord og sørover langs kysten til Tvedestrand. Den er kun påtruffet i følgende fire fylkesregioner: Ø, VE, TEY, AAY.

Totalutbredelse

Blåvinget gresshoppe er utbredt fra Frankrike og Tyskland, gjennom Sentral-Europa til sørøstlige deler av Nord-Europa. Den er ikke påvist i Danmark eller De Britiske øyer. Østover strekker utbredelsen seg gjennom store deler av Russland.

Biotop

Arten trives på varme, helst kystnære lokaliteter. Her finnes den på åpne sand- og grusområder, varme knauser og sørvendte, nærmest vegetasjonsløse bergskrenter med innslag av skorpelav. Noen få ganger er den funnet på lokaliteter et stykke fra kysten, og da utelukkende på sistnevnte habitat. Arten er sannsynligvis opprinnelig en steppe-art.

Biologi

Eggene overvintrer, og de nyklekte nymfene kan påtreffes i mai. Disse er avhengig av forholdsvis mye varme for utviklinga. De voksne individene kan sees fra midten av juli og utover til slutten av september. Hannene kan fly fem til ti meter, hunnene noe kortere.

Sang

Ingen direkte sang, men hannene lager gjerne noen korte trillende lyder. En svak brumming høres gjerne når de flyr.

Trusler

De kystnære områdene i Oslofjordsområdet er i stor grad utsatt for press og annen ødeleggelse både ved utbygging og andre typer aktiviteter. Hyttebygging og aktiviteter i forbindelse med hyttebruk er således en stor trussel mot arten. Dette gjelder spesielt i kommuner som Hvaler og Tjøme. Der arten finnes på strender er trusselen tråkk og slitasje fra badegjester. Det virker som arten har gått noe tilbake i nyere tid, men det finnes ikke direkte belegg for dette.

Rødlistestatus

SÅRBAR (V).

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970, 1986), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Direktoratet for Naturforvaltning (1999).

 


Blåvinget gresshoppe (Hunn)

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 6. sep. 2011 10:08