Mark-kakerlakk

Ectobius lapponicus (LINNAEUS, 1758)

Markkakerlakk på skjermplante (Foto © Lars Ove Hansen)

Orden: KAKERLAKKER - Blattodea
Familie: BLATTELIDAE

Kjennetegn

Liten lysebrun art med mørkere tegninger på brystskjoldet. Hos hannen er disse gjerne meget mørke, ja nesten svarte, mens hunnens er betraktekig lysere. Hannene har fullt utviklede vinger, mens hunnene har varierende vingereduksjon og disse når sjeldent enden av bakkroppen. Hunnens ben er lysere enn hannens. Lengde imago: Hann 8-13 mm, hunn 6-10 mm. Nymfene er brune uten noe videre mønstre eller flekker. Siden arten til tider trekker innendørs kan den forveksles med Tysk kakerlakk, men denne har to karakteristiske langsgående linjer over brystskjoldet.

Utbredelse i Norge

Dette er den eneste utendørskakerlakken som finnes i Norge. Den er utbredt over hele landet nord til Finnmark, og kan også gå et stykke opp i fjellet. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, HEN, OS, ON, BØ, BV, VE, TEY, TEI, AAY, AAI, VAY, RY, HOY, STI, NSI, TRY, TRI, FV, FØ.

Totalutbredelse

Arten er funnet over det meste av Europa og østover til Uralfjellene i Russland. I England er artens utbredelse begrenset til kun de sørligste delene av landet.

Biotop

Den finnes på en rekke forskjellige habitater, men fortrekker nok engmark best. Den kan også finnes i busklandskap, langs veikanter, samt i hager og parker, men går sjeldent inn i skog. Ofte kan den finnes innendørs, særlig vinterstid. Da kan den gjerne bli forvekslet med Tysk kakerlakk. I Nord-Norge kan den til tider vare plagsom innendørs, blant annet i samenes gammer.

Biologi

Hos oss bruker arten to år på livssyklusen. Hunnen bærer eggkapselen i 2-3 dager før den legges blant blader eller grass. Eggkapselen overvintrer og nymfene klekker så på våren. Vanligvis gjennomgåes 5-6 nymfestadier. Den andre overvintringen skjer som nymfe, mens voksent stadium nåes gjerne på forsommeren. Dette er en meget aktiv art, og hannene tar gjerne til vingene på varme dager. Hunnene derimot sitter vanligvis bortgjemt i vegetasjonen.

Trusler

Ingen kjente.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970), Mathlein & Tunblad (1971), Greve (1982), Marshall & Haes (1988), Åkerlund (1991).

Publisert 28. jan. 2009 16:09 - Sist endret 5. sep. 2011 16:22