Våre minste husdyr: Stikkveps

Vespidae




Orden: Årevinger

ROM: Loft

Med sine klare tegninger i sort og gult er stikkvepsen kjent for de fleste. I Norge har vi 13 arter, men den største av dem, geithams (Vespa crabo) betraktes i dag som utryddet i Norge. Av de resterende 12 artene er 9 sosiale og bygge vepsebol, mens 3 betegnes som gjøkveps. Gjøkveps bygger ikke bol selv, men trenger seg inn i et fremmed vepsebol, dreper dronningen og legger egne egg i cellene. De opprinnelige arbeiderne fôrer opp gjøkvepsens larver.

Som gruppe er stikkveps vanlige og utbredt over hele landet, men enkelte arter er sjeldne.

Sosiale stikkveps bygger de velkjente vepsebolene. Samfunnet består av én dronning, arbeidere og hanner. Ved hjelp av stikkebrodden fanger arbeiderne insekter som føde til larvene. Larvene blir også fôret med kjøtt fra døde dyr. De voksne individene tar nektar og andre søtsaker som næring. Samfunnet når sitt maksimum sensommers, det går til grunne i løpet av høsten når hannene og de nye dronningene er klekket. Bare de nyklekte dronningene overvintrer.

Arbeidere av stikkveps har eggleggingsbrodden omdannet en brodd som står i kontakt med giftkjertler i bakkroppen. Normalt er vepsestikk ikke farlig, men enkelte personer kan være særlig følsomme for giften. dersom man utsettes for mange stikk kan situasjonen bli mere alvorlig og man bør oppsøke lege.

De fleste er ikke særlig begeistret for å ha vepsebol i nærheten av huset. Dersom man kommer til, kan man ta sjansen på å fjerne vepsesamfunnet ved å tre en tett pose over bolet. Man kan også forsøke å sperre inngangen til bolet dersom bolet er plassert innendørs, (på loft, i lufteventil o.l.). Ønsker man ikke å gå i konfrontasjon med vepsen, kan man vente til høsten eller vinteren med å fjerne det. Da er bolet dødt og forlatt.

Publisert 18. nov. 2009 17:03 - Sist endret 8. nov. 2013 11:28