Utgravningene på Rudstangen

En høstdag i 1909 var professor Johan Kiær på Rudstangen ved Tyrifjorden, sammen med sin kone Elise Clementine, som ble kalt Kemma. De skulle kikke på noen sporfossiler som han hadde sett der sammen med noen studenter tidligere på dagen. Sporfossiler er spor etter dyr som har levd for mange millioner år siden.

Kiær var i ferd med å forlate området da Kemma ropte at hun hadde funnet noe merkelig. «Jeg tror det er en fisk i denne steinen,» sa hun. Kiær hadde liten tro på at det vart tilfelle, siden ingen hadde funnet noen fossiler i dette området tidligere. Men han gikk likevel bort for å se.

Han kunne nesten ikke tro sine egne øyne. «Gi meg en meisel!» ropte han. Han gikk løs på den røde steinen, som lett delte seg i to. Inni lå det et hvitt fiskefossil.

Det første fossilet slik det lagres i NHMs samlinger. Det var flaks at det var dette fossilet Kemma fant. Alle de andre fossilene var mørke eller svarte. Foto: Jørn Hurum, NHM

Allerede samme dag fant Kiær flere fossiler i de samme steinlagene som den første fisken lå i. Han forstod at her var det mulig å finne mange fossiler. Funnet var så spesielt at Kiær fikk penger fra et fond stiftet av Fridtjof Nansen (Nansen-fondet, forløperen til Norges forskningsråd) for å drive utgravninger av fossilene. I sommermånedene fra 1909 til 1913 ble det drevet et fossilbrudd på Rudstangen, og de fant ca. 2500 fossiler.

Den største oppdagelsen gjorde de 20. juni 1911. Vi lar Kiær selv fortelle:

Da en stor plate ble kilt løs og veltet rundt, oppdaget man den store sjøskorpionen, et digert best på over 70 cm med sine veldige klør utstrakt i naturlig stilling. Som den lå der ennå glinsende av stenens fuktighet, så den nesten levende ut, og man ventet uvilkårlig at den neste øyeblikk ville reise seg fra sin stenkiste, hvor den hadde hvilt i hundrer av millioner år, og krype ut i sjøen, som blinket noen få meter borte.

Dette var sjøskorpionen som skulle få navnet Mixopterus kiaeri.

I 1913 stoppet utgravningene på Rudstangen. De hadde gravd ut laget med fiskefossiler helt til de kom til en forkastning, en jordskjelvsprekk der steinlagene plutselig har flyttet seg opp eller ned. Arbeiderne klarte ikke å finne igjen laget med fiskefossiler på den andre siden av forkastningen. Det er det ingen som har klart ennå.

Rudstangen, ca. 1910.

Rudstangen, 2014. Foto: Jørn Hurum, NHM

Først sprengte arbeiderne ut og fraktet bort steinlagene over det fossilførende laget.

Deretter hogg professor Kjær ut fossilene og plasserte dem i kasser (fiskeboller!) for transport til Oslo.

Publisert 11. mars 2015 13:25 - Sist endret 27. mars 2015 11:26