LENES ØGLEBLOGG: Tilbake til Svalbard, tilbake i tid

Hittil har forskningsprosjektet vårt dreid seg om jura, og min doktorgrad skal fortsatt handle om det. Men selv om forskningen pågår på jura-fossilene, er vi ferdige med å finne fossiler der for denne gang. Nå reiser vi til trias.

Det er lite som slår feltarbeid på Svalbard. Her graver vi ut svaneøgla Gully i 2010. Foto: SMRG

Min doktorgrad skal bestå av vitenskapelige artikler, omtrent fire stykker. Det er virkelig veldig morsomt å få resultatene våre ned på papiret og inn i en større sammenheng. Dessverre føles det som at jeg har holdt på med å beskrive skjelettet til fiskeøglene Mikkel og Gypsy i en halv evighet. Men for et par uker siden sendte jeg jammen andre utkast av teksten til veiledere og medforfattere. Etter det har jeg jobbet videre med utregninger og illustrasjoner og jeg ser heldigvis at det går framover. Neste steg er fotografering av knoklene samt en sammensying av alle resultatene og mine (forhåpentligvis) smarte betraktninger i en diskusjonsdel. Til slutt skriver jeg ferdig introduksjonen og konklusjonen. Jeg liker å være ordentlig i gang, men planen høres nok kjappere ut i hodet enn i virkeligheten.

Tøyenparken: Eldgamle, flotte fossiler midt i Oslo. Foto: Lene Liebe Delsett, NHM

Sammen med Hersleb videregående har jeg også gjennomført en fossilutgraving midt i byen, i Tøyenparken! Hvor kult er ikke det. Jo, så kult at TV2 sendte en sak om det på nyhetene og flere andre har skrevet om oss. I parken avdekket vi 465 millioner år gamle blekkspruter og trilobitter i steinlag fra det berømte Oslofeltet. Vi hadde en skikkelig fin dag i felt sammen med foreningen PalVenn og folk fra museet.

Det jeg også har gjort i det siste er å pakke ulltrøyer og arbeidshansker. Jeg skal i felt igjen! De tre somrene jeg har vært på Svalbard er noen av mine beste opplevelser, og nå er vi på vei tilbake. I fjor var kollegene mine på ekspedisjon for å kartlegge området, i år skal vi grave. Og nå skal vi lenger tilbake i tid enn vi har vært før. Hittil har forskningsprosjektet vårt dreid seg om jura, og min doktorgrad skal fortsatt handle om det. Men selv om forskningen pågår på jura-fossilene, er vi ferdige med å finne fossiler der (i hvert fall for denne gang). Nå reiser vi til trias.

Trias er tidsperioden før jura, og den første av de tre tidsperiodene i det vi kaller jordas middeltid eller mesozoikum. Vi kaller den også dinosaurenes tid. Men som mine blogglesere vet var det mange andre spennende dyr på den tiden enn dinosaurer, blant annet i havet. Vi holder oss i havet, noe som betyr avsetninger fra havet, langt oppe i en fjellside.

Øglegraverne 2014. Foto: SMRG

Trias begynner der den største masseutryddelsen i jordas historie slutter. På perm-trias-grensa skjedde det noe så dramatisk som at 96% av alle arter forsvant. Det fascinerende med trias er dermed at det er begynnelsen på mange historier. Mange nye dyre- og plantegrupper dukket opp, og hvordan de koloniserte tomme områder og lagde nye økosystemer er veldig spennende. Eksempler på dyregrupper som dukket opp i trias er ikke vanskelig å finne, la oss nevne dinosaurer og fiskeøgler.

Hvem var den første fiskeøgla? Jeg har tidligere fortalt om C. lenticarpus, som kan være en spennende missing link. Vi vet at fiskeøglenes stamfedrene levde på land, og at de gikk ut i havet. De første fiskeøglene padlet med fire bein, og seinere typer vrikket seg framover med hele kroppen. Vi vet også at de så mer klassisk «øgleaktige» ut, med større bakbein, rettere hale og kortere snute. Men ikke så mye mer. Det er mange spørsmål å svare på.

Og det planlegger vi selvsagt å gjøre på Svalbard! Fra undersøkelsene våre i fjor vet vi at det er smekkfullt med fossiler i fjellene, og at flere av dem satte grå hår i hodet på våre erfarne fjellfolk og knokkel-kjennere. For hva er nå dette? Vi reiser for å finne det ut.

Og derfor gleder jeg meg til august!

Denne bloggposten er også publisert på forskning.no

Vi er ikke de første som finner fiskeøgler på Svalbard. Her er skjelettet til en Mixosaurus eller Phalarodon, funnet av den svenske paleontologen Carl Wiman rundt forrige århundreskifte. Foto: Etter Carl Wiman

Av Lene Liebe Delsett, doktorgrdasstipendiat NHM
Publisert 8. juni 2015 16:24 - Sist endret 8. juni 2015 16:38