På ønskelista til geologene ved Naturhistorisk museum: Grefsen-meteoritten!

Hvor ble det av ”Grefsen-meteoritten”, som ble funnet i april? Den tredje største noen gang funnet i Norge. Den største som er funnet her på over hundre år. Meteorittforskere har gledet seg til å få studere dette sjeldne funnet nærmere.

Illustrasjonsfoto: En meteoritt.

(Foto: Per Aas, NHM)

For geologene på Naturhistorisk museum er en meteoritt en skattkiste full av verdifull informasjon. Ordet meteoritt er hentet fra gresk og betyr "luftstein," altså en stein som har falt ned fra himmelen. Meteoritter er ”himmelens budbringere” – de kan si mye om den fjerne perioden da planetene i solsystemet ble til, og om hvordan planeter generelt dannes. Forståelsen av vår egen jords kjerne og skorpe i tidlig tid er basert på studiet av meteoritter.

De aller fleste meteoritter som treffer Jorda blir aldri funnet eller studert av forskere. Men av og til er det noen som ser ildkulen fare gjennom luften rett før den lander, og når man vet hvor man skal lete er muligheten for å finne de spesielle steinene adskillig bedre. Og en sjelden gang i blant er det noen som praktisk talt får en meteoritt i hodet – som da en meteoritt landet på taket av en lagerbygning i Moss i 2006, eller da én gikk tvers gjennom taket til en av hyttene i kolonihagen på Rodeløkka i Oslo i mars. 

Meteoritten på Rodeløkka var en av flere som regnet ned over Oslo i vår. Den største av dem ble funnet på Grefsen. Den var knust i flere biter, men veide til sammen 4,6 kg. Det gjør den til den tredje største som noen gang er funnet på norsk jord – og den største som er funnet her på over hundre år.

”Denne meteoritten er svært interessant for oss forskere,” sier geolog Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ”Vi skulle virkelig ønske vi kunne få studere Grefsen-meteoritten grundig og nøye – hvem vet hvilke spørsmål den kunne gi svar på?”

Men etter at Grefsen-meteoritten ble presentert på TV 30. april, har ingen sett eller hørt noe mer til den.

”Det finnes jo et kommersielt marked for meteoritter,” sier Selbekk, ”og vi bekymrer oss for at slike verdifulle kilder til viktig kunnskap ikke kommer til museer og forskningsinstitusjoner.”

I Norge har vi ingen lov som sikrer at unike og verdifulle forskningsobjekter fra naturen blir tilbudt museer/forskningsinstitusjoner først. Flere andre land, bl.a. Danmark, har et lovverk som hindrer at unike objekter av nasjonal verdi blir solgt uten statlig godkjenning. Dermed får forskningsinstitusjoner førsteretten til mineraler, fossiler og meteoritter av vitenskapelig verdi.

Hvis institusjonen ønsker å beholde materialet, har finneren krav på finnerlønn (eller han/hun kan selvsagt velge å donere materialet). ”Et sterkere lovverk ville sikre at viktig forskningsmateriale blir gjort tilgjengelig for forskning,” sier Rune Selbekk, ”og dermed bidrar til å øke vår felles kunnskapsbase om kloden vi bor på.”

Det er ganske få meteorittforskere i Norge, og hovedkompetansen befinner seg ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Her finnes også den nasjonale meteorittsamlingen, som inneholder 14 av de 15 meteorittene som var funnet i Norge før dette siste nedfallet våren 2012.

”Vi har ledig plass til Grefsen-meteoritten i den nasjonale samlingen på Geologisk museum!” sier Selbekk smilende, ”og tips om hvor Grefsen-meteoritten befinner seg mottas med takk!

Kontakt:

Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

r.s.selbekk@nhm.uio.no

tlf  (+47) 944 98 823

Elen Roaldset, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

elen.roaldset@nhm.uio.no

tlf (+47) 916 28 852

Bilder til nedlasting for pressen:

1. Hull i taket i kolonihytta på Rodeløkka. Meteoritten braste tvers gjennom taket og trillet ut i hagen. (Foto: Rune Selbekk, NHM)

2. Rodeløkka-meteoritten. (Foto: Rune Selbekk, NHM)

3. Moss-meteoritten, slik den er utstilt på Naturhistorisk musem. (Foto: Ulla Schildt, NHM)

Publisert 24. juli 2012 14:51 - Sist endret 27. okt. 2017 13:13