En unik geologisk samling fra Novaja Zemlja

Et dypdykk i gamle prøver viser hvor viktig det er å ta vare på museale samlinger selv om de fyller opp skapene.

Ammonitten Cadoceras som Holtedahl byttet til seg fra lokale samojeder bosatt på Novaja Zemlja. Foto: Hans Arne Nakrem

Norske eventyrere, fangstmenn og forskere har i hundrevis av år utforsket havområdene i nord. På mange av disse ekspedisjonene har det blitt samlet inn botaniske, zoologiske og ikke minst geologiske prøver.

Mange av disse har stor kulturhistorisk verdi: Naturhistorisk museums store samling fra Novaja Zemlja har også stor geologisk verdi.

Våpen, konjakk og tobakk

I 1921 la Olaf Holtedahl, professor i geologi ved Universitetet i Oslo, ut på en omfattende ekspedisjon til Novaja Zemlja. Allerede i 1919 la Holtedahl planene fram i “Videnskapsselskapet i Kristiania”.

Planene ble varmt bifalt av F. Nansen, J.A. Kiær og W.C. Brøgger.

I 1920 sendte han inn en søknad om 40 000 kroner til “Statens forskningsfond av 1919”, og i februar året etter var pengene på plass.

På lik linje med dagens ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk holder det ofte ikke med statstilskudd. Han fikk også støtte fra 15 ”sponsorer”, bl.a. i form av våpen, proviant, konjakk og tobakk.

Med seg på den seks uker lange ekspedisjonen hadde Holtedahl en gruppe vitenskapsmenn som systematisk samlet inn botaniske, geologiske og zoologiske prøver. Materialet, sammen med naturvitenskapelige observasjoner, dannet utgangspunktet for 40 vitenskapelige rapporter som fulgte de neste ni årene.

Forsvar og oljeindustri

Det geologiske materialet ble stort sett overført til samlingene ved Paleontologisk museum, nå en del av Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo, bortsett fra de kvartærgeologiske prøvene som ble ivaretatt av Tromsø museum.

Fram til 1988 var materialet pakket ned i kasser i Oslo, men som en del av et arktisk forskningsprosjekt ble det pakket opp, dataregistrert og publisert i en egen katalog. I 1997 ble samlingen gjort tilgjengelig på internett, noe som førte til at samlingen ble ”gjenoppdaget”.

Blant interessentene finner vi norske forsvarsmyndigheter som var interessert i om steinene i samlingene kunne bidra til forståelsen av hvordan sovjetiske atomprøvesprengninger på 1950-tallet hadde påvirket bergrunnen.

Russiske geologer

Oljeindustrien på sin side ønsket innsyn i materialet i forbindelse med geologiske undersøkelser i det østlige Barentshavet.

Ledelsen ved museet opprettet et konsortium der flere selskaper ble invitert til å bidra økonomisk til et flerårig prosjekt. Hensikten var at museets geologer skulle samarbeide med industri og forskningsinstitutter.

Takket være denne vinklingen har samlingens mer enn 4000 prøver blitt re-katalogisert, og informasjonen knyttet til hver prøve er oppdatert i samarbeid med russiske geologer.

Novaja Zemlja utilgjengelig

Mange prøver har nylig inngått i en MSc- og en PhD-avhandling ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, det er laget et omfattende fotoatlas, og forskere ved NHM og Institutt for geofag har bearbeidet materiale og publisert dette i to vitenskapelige artikler i 2010.

Industrifinansieringen har gjort det mulig å utføre analyser på materialet, og det er laget en rekke tynnslip og andre preparater som vil brukes i framtidige vitenskapelige arbeider og studentoppgaver.

Novaja Zemlja er nå stort sett utilgjengelig av militære og miljømessige årsaker, spesielt den midtre delen som Holtedahls ekspedisjon hadde størst fokus på, og det har ikke vært mulig å utføre feltarbeid der etter 1930.

Revitaliseringen av Holtedahl-samlingen viser tydelig hvor viktig det er å ta vare på museale samlinger selv om de tilsynelatende er ”sovende” og plasskrevende.

Gruppefoto av ekspedisjnosmedlemmeneEkspedisjonens deltakere fotografert om bord i ekspedisjonsskuta MS Blaafjeld. Holtedahl i midten, smilende (på ekspedisjonens offisielle bilde ser han betraktelig mer alvorlig ut).
Foto: Naturhistorisk museums arkiv

Denne saken ble først publisert i GEO i desember 2010.

Av professor, Hans Arne Nakrem
Publisert 20. sep. 2011 13:19 - Sist endret 25. apr. 2014 15:56