Mammutens ukjente beiteområder

Ny rapport viser at mammuten levde i langt mer artsrike omgivelser enn vi hittil har trodd, og kan forklare hvordan klimaendringene tok knekken på den.

Foto: Per Møller, Lunds universitet

– Permafrosten inneholder et enormt DNA-arkiv over tidligere tiders økosystemer, som vi kan tolke ved hjelp av samlingene i naturhistoriske museer.

–  Ved å sammenligne DNA fra permafrosten med DNA fra disse samlingene, har vi vært i stand til å fastslå hvilke plantearter som fantes samtidig med de utdødde pattedyrene fra istiden, sier Galina Gussarova, gjesteforsker ved Naturhistorisk museum (NHM).

Hun understreker betydningen de naturhistoriske samlingene har for denne typen studier, og har reist rundt til botaniske samlinger i land som Canada og Russland for å supplere herbariematerialet ved NHM.

Mammutstepper

«Mammutstepper» er navnet man til nå har gitt leveområdene for store pattedyr som mammut og ullhåret neshorn, steppeområder dekket av gulbrunt gress. Problemet er at mammutsteppen aldri fantes.

– Forskningen vår medfører et paradigmeskifte av forståelsen av mammutens leveområder, og vi lanserer også en ny forklaring på hvorfor den døde ut, sier Christian Brochmann, professor i biosystematikk ved NHM.

Han forklarer at den rådende oppfatningen er basert på pollenanalyser av bunnsedimenter i innsjøer. I disse sedimentene dominerer pollen fra gressarter.

– Plantene har ikke bare vært livsgrunnlaget for pattedyrene, det har gått den andre veien også, sier Christian Brochmann, som har ledet arbeidet ved NHM. Foto: Per Aas, NHM

Fossilt mageinnhold

– Men mange arter vil være underrepresentert i disse studiene, særlig arter med blomster som pollineres av insekter. Deres pollenspredning er langt mer målrettet, og de har derfor ikke behov for så mye pollen, forklarer Brochmann.

Funnene er resultat av et storstilt samarbeidsprosjekt mellom mange forskningsinstitusjoner.

Arbeidet har strukket seg over mange år, og i tillegg til NHM har Universitetet i Tromsø deltatt fra Norge. Resultatene publiseres denne uken i prestisjetunge Nature.

Urteaktige planter

Forskerne har analysert DNA i jordprøver fra permafrosten rundt hele Arktis, og fra fossilt mageinnhold og avføring fra dyr som har blitt bevart i permafrosten.

Analysene viser at beiteområdene var dominert av urteaktige planter som tilhører andre familier enn gress.

Brochmann nevner i fleng: skjermplanter, korgplanter, erteplanter som mjelt, harerug, skrubbær, maure, forglemmegei, skogstjerne, mure, primula, og mange fler.

Dødbringende spiral

– Mange av disse urtene er mer næringsrike og lettere å fordøye enn gress. Da bestandene ikke klarte å ta seg opp igjen etter den siste store istiden, ble næringsgrunnlaget for de store planteeterne dårligere.

– Men plantene har ikke bare vært livsgrunnlaget for pattedyrene: det har gått den andre veien også. Tråkket fra de store dyreflokkene laget åpninger i vegetasjonen hvor urtene lett kunne spire, og samtidig forsynt dem med store gjødselsmengder.

– Dermed ble dette en dødbringende spiral: færre planter førte til færre store pattedyr som igjen førte til færre planter. De samme planteartene finner vi den dag i dag, men ikke i slike mengder som kunne ha opprettholdt bestandene av mammut og ullhåret neshorn, sier Brochmann.

Se også

Hør

Christian Brochmann snakker om forskningen på Ekko (11. feb. 2014)

Prøvetagning i avdekket permafrost i Tsjukotka, helt øst i Sibir. Foto: James Haile

Av Torstein Helleve, kommunikasjonsleiar NHM
Publisert 5. feb. 2014 19:01 - Sist endret 27. okt. 2017 13:13