Hestemonteren

 Klikk på et fossilHipparion sp. Hipparion sp. Equus sp. Equus sp. Pliohippus sp. Merychippus sp. Merychippus sp. Mesohippus sp. Hyracotherium sp.
Upartåete hovdyr er en gruppe av store, planteetende hovdyr, der den midterste tåen på hvert bein er særlig godt utviklet. Utviklingen av lemmene foregår ved reduksjon av de ytterste tærne, til tre tær med hovedvekten på tredje tå og i ekstreme tilfeller til en tå. Jekslene er lave i tidlige former, men utviklet seg til høye og mer slitesterke i senere former. I dag er upartåete hovdyr representert ved noen få arter; tapirer, neshorn og hester. Upartåete hovdyr hadde sin storhetstid i begynnelsen og i midten av tertiær med mange store fantastiske former som brontoterer og ankylopoder, men ble utkonkurrert i slutten av tertiær av partåete klovdyr.
I løpet av 55 millioner år utviklet hesten seg fra et lite dyr, på størrelse med en katt til en stor moderne hest. Fra å ha et kort, butt hode til et langstrakt. Fra lave, runde jeksler til høye foldete. Fra å ha fire tær på forlemmene og tre tær på baklemmene til en tå på hvert bein. Hestefamiliens utvikling gjennom 55 millioner år kan fremstilles som et tre. De hesteartene som fører fram til den moderne hesten danner treets stamme. Arter som ikke ga opphav til nye arter er sidegrener. Det er påvist at de eldste artene spiste bløte blader, mens de yngre artene spiste gress. Sentrum for utviklingen av nye arter var Nord-Amerika, og flere av artene spredte seg til Eurasia og Sør-Amerika. I andre halvdel av kvartær døde hesten ut i Amerika, men overlevde i Eurasia.

Liste over innholdet i Hestemonteren
Vil du vite mer om dette? Faktaside om upartåete hovdyr

Publisert 18. mai 2011 16:00 - Sist endret 11. okt. 2011 09:33