Platetektonikk b

PLATETEORIEN (PLATETEKTONIKK)
Jordens ytterste, stive steinskall (litosfæren) består av et lite antall plater som kan nyskapes, går til grunne og flyttes i forhold til hverandre.
Havrygger, dyphavsgroper, unge fjellkjeder og soner med mye jordskjelv og vulkaner markerer grensene mellom platene.
Det er tre hovedtyper av plategrenser:
KONVERGENT PLATEKANT
Her dykker den ene platen ned under den andre. Dette kan vi se som en dyphavsgrøft, vulkansk øybue eller nydannet fjellkjede. I dypet vil den neddykkete platen begynne å smelte. Smelten trenger oppover og størkner til bergarter i dypet eller på overflaten. De to platene vil gnisse mot hverandre og gi sterke jordskjelv langs en sone som heller inn mot land (subduksjons-soner og Benioffsoner). EKSEMPLER
Marianagropen, Indonesia.
Vestsiden av Amerika
Andesfjellene
TRANSFORME PLATEKANTER
Her sklir platene sidelengs i forhold til hverandre. Forkastningene "tar opp" bevegelsene fra spredningskantene og/eller de destruktive platekantene. Bevegelsene blir ofte markert ved jordskjelv.
Vi finner slike forkasninger særlig som brudd tvers på midthavsryggene, som de "hakker opp" i små biter. Av og til opptrer transformer også inne på landområdene, hvor de kan gi sterke jordskjelv. EKSEMPEL
San Andrea-forkastningen i California
SPREDNINGSKANT
Her glir platene fra hverandre. Det dannes en rift i jordoverflaten, hvor vulkanske masser kan velle opp fra dypet. Til å begynne med ser vi kanskje riften bare som en grop som fylles opp med sedimenter og lava. Senere kan havvannet strømme inn og danne en smal havarm. Denne vokser i bredden og bli til et verdenshav. I dag foregår havbunnspredning med en hastighet på 2-10 cm i året. EKSEMPLER
Den Øst-Afrikanske riftdalen
Californiabukten
Rødehavet
Den Midt-Atlantiske Rygg

Mer om platetektonikk


Monteren inneholder:
Blæret basalt, Nord-lagunen, Jan Mayen
Trondhjemitt, Austberg, Rennebu, Sør-Trøndelag
Pimpstein, Krakatoa, Sundastredet, Indonesia
Vulkansk aske, Mount St. Helens; Washington, USA
Vulkansk aske, Mont Pelée; Martinique

Publisert 18. mai 2011 15:58 - Sist endret 26. feb. 2019 08:25