Indre geologiske prosesser

Geologisk "levende" planet

Jorden er en geologisk "levende" planet med vulkanisme, jordskjelv og fjellkjedefoldinger, og et mangfold av nålevende livsformer og fossiler som vitner om livets evolusjon. De store platene som Jordoverflaten (Jordskorpen) består av, beveger seg i forhold til hverandre: Hav skrumper og oppstår på nytt og landområder heves og senkes.

Hva driver disse geologiske prosessene?

Energien tas fra varmestrømmen ut mot jordoverflaten, dels restvarme fra den gang hele jorden var en flytende, glovarm masse og flytende jern sank inn mot kjernen; dels radioaktivt frigitt varme fra de små mengder naturlig radioaktive stoffer som finnes i allslags stein. Jordens indre varme gir energi for prosesser som skaper og gjenskaper jordskorpen. Uten denne energien ville jorden ha vært en geologisk død planet - og kanskje uten liv...

Hvordan ble Jorden til ? - fra kald interstellar gasståke til Solsystemet

Solsystemet ble til i en enorm kald gasståke (dark nebula), som hovedsakelig bestod av hydrogen og helium, men også av mindre mengder av steinlignende faste klumper. Disse steinlignende faste klumpene bestod av tyngre grunnstoffer som var (og er) byggesteinene til bergarter og liv.
For ca 5 milliarder år siden begynte denne interstellare skyen å trekke seg sammen og rotere og fikk en flattrykt diskoslignende form. Tyngdekraften fra den indre delen av skyen gjorde at mesteparten av gassene ble trukket inn mot midten og hvor protosolen begynte å utvikle seg. Gasskiven roterte fortere etter hvert som gassene falt inn mot sentrum og lenger ute ble det dannet virvler (massesentra) med gasser og stein. I disse masse-virvlene ble de 8 (9) planetene skapt.

For ca 4,6 miliarder år siden var Solsystemet dannet ferdig med Solen i sentrum og planetene Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun (og kanskje Pluto), asteroider og kometer i baner rundt Solen. Solsystemet går i bane rundt sentrum av vår egen Galakse (Melkeveien) befinner seg i den andre (2) av Galaksens 3 spiralarmer, nemlig Orion-armen.

Dannelse av Solsystemet - sammendrag

Første tidsperiode:
En stor roterende sky av gasser, støv og stein (nebula) i verdensrommet - det interstellare rom i vår Galakse, Melkeveien.

Andre tidsperiode:
Gasskyen roterer, trekker seg sammen og får en diskoslignende form hvor Solen blir dannet i sentrum.

Tredje tidsperiode:
Planetene danner seg i kjernen av mindre virvler av fast stoff, såkalte protoplaneter

Ferdig dannet:
Etter ca 4,6 milliarder år er Solsystemet er ferdig dannet med Jorden og de 8 planetene og asteroider
og kometer i baner rundt den nydannede Solen. De indre terrestriske planetene hadde for liten masse (for liten tyngekraft) og varme til å holde på lette gasser som hydrogen, helium, amoniakk, metan og vann. Disse gassene unnvek derfor fra overflatene til de indre terrestriske planetene og samlet seg på de større og kjøligere gassplanetene lenger ute.
På Jorden har det senere dannet seg vanndamp og CO2 ved vulkanske utbrudd. Slik har vi fått verdenshav og kalkstein.


Monteren inneholder

Granitt,
Basalt,
Peridotiitknoll, Nær Haria, Lanzarote, Spania
Blæret lava, Wood Bay, Spitsbergen

Publisert 18. mai 2011 15:58 - Sist endret 22. feb. 2012 15:20