Orthogneiser, migmatitter og amfibolitter

Gneiser og migmatitter

Gneiser er båndete og stripete bergarter som er dannet fra forskjellige utgangsmateriale dypt nede i jordskorpen. De hører til røttene av gamle fjellkjeder og er de vanligste bergartene i det norske grunnfjellet.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å si hva de har vært opprinnelig, fordi mange forskjellige bergarter kan omdannes til gneis.
Magmatitter består av to tydelig atskilte deler; en gammel (mørkere) og en ny (lysere).

De kan være dannet ved at utgangsmaterialet har kommet ned i så stort dyp i jordskorpen at det har begynt å smelte, - de lyse grovkornede årene er krystallisert ut fra den første smelten.

Omdannelse

De fleste bergartene i grunnfjellet ble sterkt omdannet dypt nede i jordskorpen. Her er det utstilt prøver av meget vanlige omdannede (metamorfe) bergarter.

Granat-amfibolitt

Trolig dannet ved at en steinsmelte (magma) trengte inn i jordskorpen og størknet til diabas eller gabbro. Siden vokste det ut store krystaller av mineralet granat (rødbrune korn) i en grunnmasse med mye amfibol.

Gneis med foldet pegmatittåre

Her ble en spalte i gneisen fylt av grovkornet granittisk masse (pegmatittgang). Siden ble gangen deformert - kanskje i kjernen av en gammel fjellkjede.

Granulitt

Her dreier det seg om dypbergarter som først kom på plass i jordskorpen som smelter, deretter størknet og siden ble omdannet under meget høy temperatur og trykk.

Monteren inneholder

Amfibolitt, Gjerdrum, Akershus
Sliregneis, Berger, Akershus
Ortoamfibol-cordieritt bergart, Snarum, Buskerud
Cordieritt-pegmatitt, Valle
Granulitt, Tromøya, Aust-Agder
Gneis,
Granittisk gneis,
Granittisk gneis,
Øyegneis, Trysil, Hedmark
Øyegneis, Trysil, Hedmark
Granat-amfibolitt,
Granulitt, Tromøy, Aust-Agder

Publisert 18. mai 2011 15:58 - Sist endret 1. nov. 2011 19:02