Leire

Kvikkleire

En type leire kan plutselig forandre karakter fra fast til flytende ved risting, støt, omrøring eller overbelastning. Slik kvikkleire er ofte årsak til leirskred i bebygde områder her i landet. Kvikkleire er - som leire ellers - bygget opp av leirmineraler som har form som små flak. Vanligvis holdes flakene sammen i en struktur som minner om et korthus, der leirmineralen står kant mot flate og holdes sammen ved elektrostatiske krefter i det salte porevannet rundt dem. I tidens løp kan imidlertid saltet vaskes ut og korthusstrukturen bli da ustabil. Ved en påkjenning vil leirmineralene kunne slemmes opp i porevannet og det hele vil flyte av gårde som en suppe. Kvikkleireskred foregår i Norge neste hvert år og i gjennomsnitt har det gått med to mennesker hvert år ved slike ulykker de siste hundre årene.

Særlig katastofale leirskred har vært i:

  • Gauldalen 1345: 50 gårder ødelagt og minst 250 mennesker omkom.
  • Verdalen 1893: 105 gårder ødelagt og 112 mennesker omkom

Leirskred i Oslo

I forhistorisk tid, for ca. 8300 år siden, gikk det et stort skred i Groruddalen. 30-40 millioner mn leirvelling strømmet ut. I leirmasse her kan man finne et virvar av kvister og trestammer. Langs Akerselva har det gått flere skred, blant annet ved Leirfallsgata. I nyere tid hadde man Bekkelags-skredet da fem mennesker omkom.

7. Oktober 1953 kl. 07.37:
Deler av Mosseveien flyter og jernbanelinjen blir plutselig hengende i løse luften. Vannledningen brister og vanner oversvømmer det leirede skredområdet. En buss med 45 passasjerer ligger fastklemt og knust i leirmassene. Nordgående lokaltog er på vei stedet der skinnene henger og dingler, men klarer som ved et under å stoppe like foran området.

Leire med skjell i

Mye av leiren i Norge er avsatt i salt sjøvann mens landet ennå var neddykket etter istiden.

Graver vi i leire, kan vi finne skjell og andre sjødyr som levde i sjøen den gang. De skjellene som finnes i ytre deler av landet og dypest nede i leirmassene er små, arktiske former. Senere kommer skjell og andre organismer som trives i varmere vann. Under varmetiden for 7 000 til 5 000 år siden var det atskillig varmere enn i dag og østers inngikk i kosten til menneskene her. Da isbreen trakk seg tilbake etter siste istid, ble det overpå bunnmorenen avsatt sand fra breelver som flommet fram fra kanaler under isen. Over denne ble så den eldste leira avsatt. Yoldialeira er ofte steinete. Dette kan forklares ved oppblanding med grus som opprinnelig lå under leira eller ved at det har falt ned småstein fra drivis.

Monteren inneholder

Yoldialeire med skjell, Årum teglverk, Sarpsborg, Østfold
Østersskjell, Manglerud, Oslo
Isocardia cor???, Valle teglverk, Sarpsborg, Østfold
Tapes decussatus, Kalstadtjern, Kragerø, Telemark
Skjellbanke, Håvik, Onsøy
Skjellbanke, Svendsrød, Nøtterøy, Vestfold
Yoldia arctica, Valle teglverk, Sarpsborg, Østfold
Yoldialeire, Årum tegleverk, Sarpsborg, Østfold
Yoldialeiras underlag, Tønsberg teglverk, Vestfold
Leire, Sagholm, Romerike, Akershus

Publisert 18. mai 2011 15:58 - Sist endret 1. nov. 2011 18:29