Victoria-nøkkerosens blomstring

Victorias blomstring fascinerer både publikum og forskere. Blomsten er åpen i to netter på rad, men holder seg lukket gjennom dagen mellom de to nettene. Første natt er den kritthvit. Andre natt endrer den farge.

Den starter som rosa i midten, og utover natta sprer denne rosa fargen seg utover kronbladene.

Denne to-trinns blomstringen voldte mye hodebry da man først begynte å studere planten. Hvorfor akkurat to netter? Hvorfor ikke bare en, eller tre? Hvorfor lukker den seg om dagen? Forklaringen fikk en først da en studerte planten på dens naturlige voksested.

Blomster er kjønnsorganer, og blomstring betyr sex. Victoria-blomsten er, som mange andre blomster, tvekjønnet. Det betyr at den kan pollinere seg selv. Det gir fullgode frø, som kan spire og bli til nye planter.

Men også planter prøver å unngå innavl, og Victoria-plantens to blomstringsnetter er en prosess som fremmer kryss-pollinering og gjør selv-pollinering mindre sannsynlig. Likevel helgarderer den seg ved å beholde muligheten for selv-pollinering. Selvlaget frø er bedre enn intet frø, så kommer det ikke pollen fra en annen plante, vil den til slutt ordne saken selv.

Blomstringen, første natt

En knopp kommer opp til overflaten. Stengelen blir stiv, og løfter knoppen noen cm over vannet. Knoppen er på størrelse med en grapefrukt.

Knoppen åpner seg og begerbladene bretter seg tilbake.

De hvite kronbladene vises såvidt.

Første natten er blomsten kritthvit og åpnes bare delvis. Blomsten er stor, opptil 35 cm i diameter.

Victoria-nøkkerosen pollineres av hornbiller. Disse billene er svært tiltrukket av Victoria-blomsten – men bare den første natten. Det er en kombinasjon av egenskaper ved blomsten som billene finner uimotståelig.

Det handler om reklame og betaling. Den viktigste reklamen er duft. Det er typisk for nattblomstrende planter, for duft virker like godt i mørket. Molekylene sprer seg ekstra godt hvis de varmes opp. En spesiell kjemisk prosess i Victoria-blomsten sørger for nettopp det. Første natt er blomsten i midten rundt 10 grader varmere enn omgivelsene.

Reklameplakaten er de kritthvite kronbladene som reflekterer det svake lyset og gjør blomsten synlig for de flygende billene.

For dem er blomsten både restaurant og sjekkested. Her samles de for å spise spesielle stivelsesrike utvekster på fruktknuten. Og like viktig, her møtes de for å parre seg.

Ubemerket krever blomsten inn tjenesten som den betaler for ved å være arena for denne billeorgien. Den første natta er det bare blomstens hunnlige deler, fruktknuten med arret, som er modent. Arret utskiller væske som vasker av pollenet som billene er overstrødd med fra besøk hos andre blomster.

Når det blir morgen, lukker blomsten seg rundt billene og sikrer dem mot solsteik og predatorer. De hannlige delene, pollenknappene, har vært lukket til nå. Men nå åpner de seg og overdrysser billene som trenges sammen inne i blomsten.

Når det så blir natt igjen, åpner blomsten seg for andre gang. Billene slipper ut, dekket med pollen, og hva gjør de? Jo, de ser seg rundt etter en ny kritthvit, varm, duftende blomst. En Victoria-blomst som er åpen for første gang, klar til å ta imot dem.

Andre natt er ikke blomsten noe særlig tiltrekkende for hornbiller lenger. Den dufter lite og har skiftet farge så den er mindre synlig.

Etter billenes herjinger er den dessuten lurvete å se på. Blomsten varmer seg likevel opp utover natta. Dette hjelper sannsynligvis de store billene til å komme på vingene. Men hvis blomsten var så uheldig å ikke bli besøkt av hornbiller første natt, kan den spille sitt siste trumfkort andre natt. Modent pollen drysser nå ned i midten av blomsten.

Den kan altså pollinere seg selv.

Det er dette som skjer i Victoriahuset. Vi har ingen passende biller som kan hjelpe med pollineringen, men får frø likevel. Disse frøene er selv-pollinerte, men vi har fått mange flotte Victoriaer på den måten opp gjennom årene. Hos de blomstene som er pollinert og befruktet, vil frø utvikle seg under vann inne i den piggete fruktknuten. Etterhvert som frøene modnes, faller de ut.

Frøene til tropiske planter har ofte kort holdbarhet og spirer raskt.

Victoria-frø har imidlertid størst spiredyktighet etter 1-2 år. Planten vokser i stillestående vann, men i løpet av en såpass lang periode kan frøene føres et stykke avsted med de svake strømningene. Frøenes holdbarhet og trege spiring kan derfor hindre lokal ”overbefolkning” og sikre at arten sprer seg.

Blomstringen, andre natt

Så snart skumringen faller på åpner blomsten seg for andre gang. Insekter som har vært fanget i blomsten slipper fri. I løpet av dagen har blomsten forandret farge: Første natt var den hvit, nå er den svakt rosa.

Utover natten blir blomsten stadig mørkere rosa. De ytterste, tynneste kronbladene begynner allerede å gå i oppløsning og visne bort

På den mørkeste tiden av natten åpner blomsten seg helt ut, og pollenbærerne kan sees i midten av blomsten.

Om morgenen blir blomsterstengelen myk, og blomsten trekkes ned under vannet. Allerede dagen etter har kronbladene råtnet bort.

Publisert 21. okt. 2010 11:14 - Sist endret 11. nov. 2017 09:00