Lag din egen eng

Hvordan lager man en blomstereng? Det er et spørsmål flere og flere stiller oss som jobber her i Botanisk hage. For å inspirere flere til å berike restarealer eller plener med høyere biologisk mangfold viser vi en billedserie om hvordan vi etablerer eng på et område hvor det tidligere var plen i Botanisk hage

Lyst på en egen blomstereng? Se hvordan i bildegalleriet under:

lag-din-egen-eng

Mange sier: Hvor tok barndommens gamle blomsterenger veien? Enger med blåklokke og prestekrage var jo vanlige før!

På relativt kort tid har rasjonalisering, spesialisering og intensivering av jordbruket forandret landskapet. Marginale småområder som trenger stor arbeidsinnsats legges ned. Nær byer bygges gamle enger ned, parkeringsplasser og fotballbaner anlegges på gamle kulturlandskap. Noen små arealer mellom hus, veier, skoler og industrier ligger brakk. Der, eller i din egen bakhage, kan du skape en blomstereng!

En blomstrende eng bidrar ikke bare til at nærområdet blir penere. Den kan også bidra til å bevare et mangfold av ulike insektarter.

Tilførsel av næring er ofte viktig for å få planter til å trives og vokse raskt. Men om man vil få til en blomstereng med mange ulike arter av ville plantearter er det i stedet næringsfattig jord som må til. Mange av artene i en slåttemark er ikke konkurransedyktige. Hvis man gjødsler, vil noen få arter ta over og mangfoldet forsvinner.

Viktige moment å tenke på:

Fra slutten av juli til begynnelsen av oktober går du ut og samler frø av vanlige engarter. Frøene må være modne når du høster dem.

Ikke høst frø av sjeldne og truete arter.

Det er viktig å bruke papirpose, ikke plast, og frøene skal oppbevares tørt og kjølig. Ligger frøene i plastposer som ikke puster kan de lett mugne.

Frøene til flere av våre ville arter er avhengig av en kuldeperiode for å spire. Slik har de det jo naturlig ute i naturen. Så gjerne frøene i såbrett i januar-februar og sett ut brettene i vinterkulden.

På våren er det tid for prikling. Om du prikler ut småplantene i jiffypotter, blir det lett å plugge ut disse på det jordstykke som skal bli eng.

Om jorden inneholder ugress og mye næring kan det være lurt å fjerne topplaget. Vokser der arter med lang pælerot, som russekål og ugrasklokke, må man fjerne kanskje 30-40 cm. Erstatt det med mager jord blandet med sand og grus. Se nøye til at det er helt ugressfritt når du begynne å plugge ut dine småplanter. Plasser jiffypottene i grupper så det ser naturlig ut, plant dem ikke på rette linjer. Tenk på fargene til blomstene, så det blir variasjon og fargerikt. De fleste plantene er store nok for å plante ut i juni, men noen er seintvoksende og de kan man komplettere engen sin med til høsten. Om den blivende engen ligger i en skråning, se litt at de mest tørketålende artene plantes øverst.

Best resultat blir det om engen har godt med sol.

Tenk på at de små nye plantene trenger vanning i begynnelsen.

Du kan også så ut engfrø, eller spre ut høy fra en artsrik slåttemark. Om du sår ut må du har mye mer frø. Noe frø blir spist opp, noe skylles vekk med regn, noe kommer for nært andre frø og taper i konkurransen.

Fortsett gjerne og samle frø fra flere arter flere år på rad, og øk artsmangfoldet på blomsterengen.

Blomsterengen slås med ljå, slåmaskin eller gressklipper som er stilt høyt. Slå sent på sommeren, etter at blomstene er avblomstret og satt frø.

Avklippet/høyet fjernes etter noen dager når frøene har fallet ned i jorden. Om det ligger og råtner så tilfører avklippet næring til jorden. Om det dukker opp uønskede arter som f.eks. åkertistel og vinterkarse er det viktig å fjerne dem tidlig før de frør seg.

Bruk ikke sprøytemiddel eller kunstgjødsel.

Det er viktig å bruke lokalt frømateriale. De artene er også tilpasset lokalklimaet hvor du bor. Forslag på noen vanlige engplanter som passer på Østlandet:

Norsk navn Vitenskapelig navn
Marianøkleblom Primula veris
Engtjæreblom Viscaria vulgaris
Karve Carum carvi
Engnellik Dianthus deltoides
Prestekrage Leucanthemum vulgare
Rødknapp Knautia arvensis
Engsmelle Silene vulgaris
Hjertegras Briza media
Prikkperikum Hypericum perforatum
Bergmynte Orgianum vulgare
Blåklokke Campanula rotundifolia
Engknoppurt Centaurea jacea
Legeveronika Veronica officinalis
Skogkløver Trifolium medium
Kransmynte Clinopodium vulgare
Blåknapp Succisa pratensis
Smørbukk Hylotelephium maximum

De plantearter som står øverst på listen blomstrer først, i mai og juni. De som står i midten blomstrer på sommeren og de som står nederst blomstrer på sensommeren. Om du sørger for å ha ulike arter som blomstrer hele tiden, finnes det mat for insekter hele sesongen.

Gamle dagers blomsterenger er levende natur- og kulturskatter. De gir mat og husrom for et mangfoldig insektliv. Bli med og fjern litt striglet plen eller lag en fargesprakende blomstereng på et gruslagt restareal. Da øker mangfoldet i ditt nærmiljø, til glede for både deg og dyrelivet! 

Publisert 14. nov. 2017 16:08 - Sist endret 27. feb. 2018 11:51