Blomst og frukt

Frukter av spisslønn. Foto: Per Aas, NHM

Blomstene er små, gulgrønne og sitter i halvskjermer. Blomstringen starter presis før løvsprett, og rikelig med nektar i blomstene lokker til seg pollinerende insekter.

Frukten inneholder frøet, som igjen inneholder kimplanten. Frukten beskytter frøet og hjelper det med å spres. Forskjellige frukttyper har forskjellige spredningsmåter. Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten. Spredningsmåten er altså vindspredning.

Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ned mot bakken. Frukten er botanisk sett en spaltefrukt (samara), som ved modningen deles i to enfrøete delfrukter, hver med en vinge - den såkalte «nesen». Vingen er skjev og forsterket langs den ene kanten. Når delfrukten løsner, begynner den å rotere og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett ned under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktsmessig å gro. Rett under morplanten kan det være skygge og konkurranse om næring.

Alle frø kan ikke begynne å spire direkte. Mange trenger først en periode av kulde. Akkurat spisslønn er et eksempel på dette. Frøene spirer først neste vår – etter at de har fått en kuldeperiode.

Blomster og frukter er viktige å se på om du skal skille mellom spisslønn og den forvillete arten platanlønn. Blomsterskjermene står opp hos spisslønn, de henger nedover hos platanlønn. Vinkelen mellom vingene på frukten er butt hos spisslønn. Vinkelen mellom vingene på fruktene hos platanlønn er spiss.

Publisert 23. jan. 2014 15:31 - Sist endret 12. des. 2019 21:15