Magnolia - eksotisk og praktfull i blomst

Snømagnolia Magnolia kobus i blomstring, 2015. Foto: Karsten Sund, NHM

Magnoliaene er blant de vakreste og mest eksotiske trærne vi kan dyrke på våre breddegrader. Magnoliafamilien tilhører en av de første greinene i blomsterplantenes stamtre.

Den har mange karaktertrekk som oppfattes som opprinnelige, for eksempel tallrike pollenbærere og fruktemner i spiral på en langstrakt blomsterbunn.

Frukten er en belgkapsel. Når den sprekker opp, kommer det iøyenfallende frøene til syne. De er store og røde, på elegante, hvite frøstrenger.

At magnoliaslekten er gammel, vises av fossile funn tilbake til kritt-tiden (142-65 millioner år siden), blant annet på Grønland. Nå vokser magnolia på helt andre breddegrader, i Sørøst-Asia og i Nord- og Sør-Amerika. Slekten omfatter ca. 100 arter, mange av dem tropiske. De store blomstene pollineres av biller. Frøene spres med fugl.

Den første magnoliaen som blomstrer i Botanisk hage, er snømagnolia Magnolia kobus ’Borealis’. De store, kremhvite blomstene danner en hvit sky mot himmelen. Snømagnolia kommer fra de nordlige områdene av Japan (Honshu, Hokkaido) og er den mest hardføre av alle magnolia-artene.

Det finnes flere arter av magnolia i Botanisk hage, du finner dem ved å søke på magnolia i Botanisk hages hageutforsker.

Når blomstrer snømagnoliaen?

Blomstringstiden varierer en god del fra år til år. Vi har registrert første blomstringsdag siden 2010. Den tidligste var 28.mars i 2012. Den seneste var 6. mai i 2013. I 2021 startet blomstringen 19.april.

Det varierer med andre ord en god del fra år til år. Vi legger ut informasjon om blomstringen på sosiale medier, og du kan følge med ved å abonnere på nyhetsbrevet vårt.

Hvorfor heter den magnolia?

Pierre Magnol var en fransk botaniker som levde fra 1636 til 1705. Hans viktigste bidrag til vitenskapen var å lansere begrepet familie, som fortsatt er sentralt i all botanisk klassifisering. En annen fransk botaniker, Charles Plumier, ga i 1703 navnet Magnolia til et blomstrende tre funnet på Martinique. Dette ble videreført av Carl von Linne i hans første utgave av Species Plantarum i 1753.

Publisert 9. apr. 2010 10:16 - Sist endret 20. apr. 2021 11:00