Duetre

DuetreDuetre i blomst. Foto: Per Aas, NHM

Davidia involucrata

Det er naturligvis vanskelig å si hvilken plante som tiltrekker seg størst oppmerksomhet i Botanisk hage, men duetre, eller lommetørkletre som mange sier, er blant de aller mest populære.

Når duene flakser med vingene, eller lommetørkleene henger og blafrer fra det staselige treet i nordenden av Systemet, finner mange frem kameraet sitt. Selve blomstene gjør ikke så mye av seg, men det helt spesielle i blomstringstiden er de to store hvite høybladene som sitter rundt hver blomsterstand. Det største kan bli opp til 20 cm langt. De uanselige blomstene er mørkt rødbrune og er samlet i kuleformete blomsterstander. Kontrasten mellom de hvite høybladene og den mørke kulen med blomster tiltrekker ikke bare oss, men også insekter som pollinerer.

Duetreet, Davidia involucrata, stammer fra Kina og blomstrer hos oss i omtrent ti dager i slutten av mai. Den franske misjonæren Armand David var den første europeer som merket seg duetreet i 1869. Treet ble beskrevet som eneste art i en helt ny slekt og fikk navnet Davidia til ære for finneren. David var en ivrig naturhistoriker. I tillegg til duetreet beskrev han mange nye rhododendron og primulaarter i Kina. Han var også den første som beskrev den verdenskjente pandaen.

I 1900 dro den berømte plantejegeren Ernest H. Wilson til Kina for å gjenfinne treet etter Davids kartbeskrivelse. Wilson ble betatt og skrev: ”Blomstene beveger seg ved det minste vindpust og ligner kjempestore sommerfugler eller små duer som svever rundt treet”. Ved Wilsons begravelse ble det lagt en gren av duetreet på hans kiste.

Duetreet ble introdusert som prydtre til Europa i 1904. Vårt eldste tre i Botanisk hage ble plantet i midten av 1950-årene, men blomstret først etter ca. 30 år. Siden har det gledet alle som besøker hagen i mai med sin årvisse blomstring. De står rett nord for Systematisk hage og blomstrer praktfullt i omlag 10 dager.

Når blomstrer duetreet?

Det varierer en god del fra år til år. Vi forteller om blomstringen på nettsidene våre, på Facebook og Twitter, men det sikreste er antagelig å abonnere på nyhetsbrevet vårt.

Publisert 9. apr. 2010 10:04 - Sist endret 19. apr. 2018 11:41