Agnbøk - et staselig tre

Gren av agnbøk

Agnbøk Carpinus betulus tilhører bjørkefamilien og er altså ikke i familie med bøk, selv om bladene ligner. Agnbøk har litt mindre blad enn bøk, bølget bladplate og dobbelt sagtannet bladrand, mens bladene hos bøk har flat bladplate og nesten hel bladrand. Agnbøk beholder bladene lenge utover vinteren, slik bøk gjør. Hos oss brukes agnbøk mest i klipte hekker, men kan bli et staselig, 20-25 m høyt tre om det får vokse fritt. Eldre, frie trær blomstrer med hengende rakler samtidig med løvsprett og får hengende klaser av nøttefrukter med dekorative vinger.

Agnbøk hører hjemme i Europa, Lilleasia og i områdene videre østover til Iran. Treet vokser vilt i våre naboland Sverige og Danmark, men ikke i Norge. Her er det bare naturalisert noen få steder, i rik løvskog nær Oslo. Agnbøk tåler en del skygge, har pælerot og er en god nabo for andre planter. Hekker av agnbøk blir tette og luner godt, både sommer og vinter, men må klippes hvert år. Den hvite, harde veden er slitesterk og har vært brukt i for eksempel dørhåndtak, hjulakslinger, kvernhjul, treskruer, økseskaft og nav.

Publisert 27. des. 2007 10:18 - Sist endret 31. mars 2019 10:13