Radon i hus?

Radon fra grunnen som siver inn i bygninger blir en risiko for liv og helse.

En stor del av berggrunnen i Oslo er alunskifer. Her tar Hans Jørgen Berg, NHM, i 2013 prøver i Konows gate av alunskifer for radonundersøkelse. Her lå Alunverket og her har Eiendomsspar i 2015 ferdigstilt et stort leilighetsbygg. Foto: Adis Keco, Reinetsen AS

Radon er en radioaktiv edelgass, oppdaget i 1898, og som ved standard trykk og temperatur er en fargeløs, luktfri og smaksløs gass. Naturlig forekommende radon dannes som datterprodukt av grunnstoffene uran og thorium via mellomproduktet radium, og har fem radioaktive isotoper. Radon er en giftig og kreftfremkallende (lungekreft) gass, der risikoen øker i kombinasjon med røyking. Radonisotoper kan feste seg til lungevevet.

Grunnstoffene uran og thorium finnes i de fleste bergarter, mest i granitt og svart skifer (alunskifer). Radongass dannes i berggrunnen, men siden radon har liten evne til å binde seg til andre kjemiske stoffer, finnes gassen naturlig i jordluft, og kan lett sive inn i bygninger gjennom sprekker i grunnmur og murgulv fordi lufttrykket i inneluften er ofte lavere enn i grunnen.

I Norge er det flere steder høye konsentrasjoner av radon i inneluft på grunn av lekkasjer fra grunnen. Statens Strålevern har lagt mye arbeid i å få kartlagt radon i inneluft, fastlegging av tiltaksgrenser og anbefalinger om tiltak.

Sammenhengen mellom uran og thorium i granitt- og skiferholdig berggrunn blir drøftet i forhold til radon i bygninger. Eksempler på radonutsatte områder, bygningsmessige tiltak og effekten av disse vil bli presentert.


Elen Roaldset er professor (emerita) i geologi ved Universitetet i Oslo,. Naturhistorisk museum og Botaniske hage , der hun også var direktør fra 1999 til 2009 . Hun ble cand.real. i 1970 og dr .philos i 1978 ved Universitetet i Oslo. Hennes spesialfelter er innen mineralogi og geokjemi av finkornige sedimenter med forskning miljøgeologiske og petroleumsfaglige problemstillinger. Elen Roaldset har tidligere vært førsteamanuensis i henholdsvis sedimentologi og ingeniørgeologi/geoteknikk ved Universitetet i Oslo, sjefsgeolog i Norsk Hydro fra 1981 med ansvar for oppbygging av forskning innen lete- og produksjonsgeologi ved Forskningssenteret i Bergen, og ble i 1989 professor i petroleums geologi ved NTH/NTNU. Hun har vært rådgiver i NTNF og i Saga Petroleum AS, og har har hatt en rekke styre- og komitéverv innen utdanning, forskning og kultur; som bl.a. president i Norsk Geologisk Forening (1982-1983) og President of the International Association for the Study of Clays (AIPEA) (1997-2001). Hun er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap.


Publisert 29. okt. 2015 10:15 - Sist endret 26. jan. 2019 05:15