Kroppens verktøykasse og hjernens tankesmie

Hvert døgn oppstår ca. 50 000 skader på arveanleggene i hver celle i menneskekroppen. Hvordan repareres disse? Og hvordan kan fysiske og kjemiske prosesser i hjernen gi oppgav til bevissthet og vilje?

Fri entre!

 

Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN), Universitetet i Oslo, driver molekylærbiologisk og nevrologisk forskning og har som målsetning å bli et ledende miljø på verdensbasis i forskning på mekanismer for DNA-reparasjon og vedlikehold av gener for å forebygge nevrologiske sykdommer og aldring av hjernen.

Service på arvematerialet ved helse og sykdom
Professor Magnar Bjørås, CMBN/ Rikshospitalet

Magnar BjøråsFigur av reparatør i dna-spriralArveanleggene inneholder informasjon om hvordan en celle skal dannes, og er selve oppskriftsboken for alle levende organismer. Reparasjon og vedlikehold av arveanleggene våre er helt essensielt for å hindre varige endringer av genene våre. I løpet av et døgn oppstår det i gjennomsnitt ca. 50 000 skader på arveanleggene pr. celle i menneskekroppen. Skadene på arveanleggene forårsakes både av de prosesser som foregår inne i cellen, og av ytre påvirkning fra stråling og kjemiske forbindelser som man finner i naturen. Cellene i menneskekroppen har utviklet avanserte mekanismer for å reparere disse skadene. Endring av genene bidrar til aldring og sykdomsutvikling, som f. eks kreft og sykdommer som bryter ned nervesystemet. Vedlikehold av arveanleggene er det viktigste forsvaret for å hindre at en normal celle utvikler seg til kreftcelle.

Hvordan kan hjernen danne bevisste tanker og følelser? Hva skjer i hjernecellene?
Professor Johan F. Storm, CMBN/Universitetet i Oslo

Johan StormSkjematisk tverrsnitt av hjernenHjernen er et unikt organ - det mest komplekse kjente objekt i universet. Den danner alle våre bevisste følelser, tanker, opplevelser og erindringer, og styrer alle våre handlinger. Myriader av elektriske og kjemiske signaler i hundre milliarder hjerneceller representerer vårt bevissthetsinnhold. Men hvordan kan fysiske og kjemiske prosesser gi oppgav til bevissthet og vilje? Dette er ennå uløste gåter som både filosofer og nevrobiologer strever med. I CMBN studerer vi grunnleggende mekanismer for hvordan hjernecellene koder informasjon ved å danne nerveimpulser og andre elektriske signaler, og hvordan cellene kommuniserer med hverandre. Signalene dannes av såkalte ionekanaler – molekylære ”maskiner” som åpner og lukker porer i cellenes membraner, og dermed danner strømmer av elektrisk ladde atomer (ioner). Feil i ionekanalene kan gi opphav til epilepsi og andre sykdommer, og kanalene kan også beskytte mot hjerneskade. Med matematiske modeller kan vi studere hvordan de elektriske signalene oppstår, reguleres og samvirker i hjernens ”regneprosesser”.

* * *

Naturhistorisk museum presenterer gjennom åpne foredrag noen av de nyeste forskningsresultatene fra de nasjonale sentrene for fremragende forskning (SFF).

SFF-ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. SFF-ene får god finansiering i opp til 10 år, noe som gjør det mulig å drive langsiktig forskning innenfor fagområder der vi har spesiell kompetanse. De første sentrene ble etablert i 2001 etter hard konkurranse. Norge har nå 21 sentre. Åtte av disse er ved Universitetet i Oslo.
 

Publisert 10. mai 2019 15:49 - Sist endret 10. mai 2019 15:49