Slåttekurs i Botanisk hage

Slå et slag for slåttemarkene! De tilhører våre mest artsrike naturtyper. Vi ser på hvilke blomster som vokser på vår slåttemark, og på mangfoldet av insekter. Deretter tar vi fram ljåene og slår enga under oppsyn av vår kyndige instruktør.  

Bilde av dame som slår med ljå

Gartner Vivian Nerli svinger ljåen på slåttemarken i Botanisk hage. Foto: Kristina Bjureke, NHM

Denne kvelden blir det både botanikk og instruksjon i bruk av ljå på vår slåttemark.

Botaniker Kristina Bjureke gir en innføring i slåttemarksbotanikk og forteller hvordan du kan anlegge blomstereng i urbane strøk. Gartner Vivian Nerli leder slåtten og instruerer i slåtteteknikk.

Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er ofte ryddet på overflaten, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid. De kjennetegnes også ved å være lite gjødslet. Hvordan slåttemarkene tradisjonelt har vært skjøttet, varierer etter hvor man er i landet.

De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper og har stor betydning også for andre organismer enn planter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen eng­vegetasjon (særlig urterike slåttemark) og en rekke vade­fugler bruker strandenger (slått eller beitet) som hekke­områder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truede sopparter.

Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. Sammenlignet med beitemarker har de høyest artsmangfold per kvadratmeter. Slåttemarker har også de største bestandene av flere truede engarter. 

Artsmangfoldet gjør at slåttemarkene fungerer som viktige ”levende genbanker”. Men i løpet av 1900-tallet forsvant de fleste slåttemarkene, slik at nå er blant våre mest truede naturtyper. 

Emneord: slåttemark, blomstereng, eng, ljå, kurs
Publisert 3. aug. 2021 16:20 - Sist endret 11. aug. 2021 13:54