Besøksadresse
Naturhistorisk museum (kart)
Sars' gate 1
0562
OSLO
Å brenne opp en utslitt sjiraff fra 1800-tallet var en av oppgavene til Fridtjof Mehlum da han som 20-åring hadde sommerjobb på Zoologisk museum for 50 år siden.
Her er historien om Snappy, ekornbabyen som falt ut av treet sitt i Botanisk hage. Og overlevde.
5.-7. kl.: I dette undervisningsopplegget tar vi turen gjennom utstillingen i Norske sal , der mange av kjente dyr fra norsk fauna er plassert i naturtro dioramaer. Hovedvekten legges på våre fugler og pattedyr. Turen begynner gjerne nederst i utstillingen med et typisk marint miljø, før vi beveger oss opp til fjæra, våtmark, kulturlandskap og skog. Til slutt når vi den øverste del av salen, der utstillingen avslutter med et utvalg av våre fjelldyr. Underveis betrakter vi ulike eksempler på tilpasninger til ulike miljø og levevis, men ser også på slektskap og hvem som er hvem blant norske dyr.
Videregående skole: Økologi handler om samspillet i naturen, både mellom de levende delene samt mellom de levende delene og de ikke-levende delene. I dette opplegget ser vi på noen av de viktige prinsippene i økologien belyst gjennom en rekke eksempler fra norsk natur.
Videregående skole: Hvem er hvem blant virveldyrene, hva fossilene forteller.
Videregående skole: Hvorfor er dyrene som de er? For å kunne svare på dette spørsmålet må vi både se på de tilpasningene arten har måttet gjøre for å leve i det miljøet som råder nå, og betrakte den evolusjonære historien som ligger bak. I dette undervisningsopplegget ser vi altså både på hvordan dyr er tilpasset dagens leveforhold, økofysiologiske- og noe evolusjonære forhold.
Videregående skole: I dette opplegget setter vi fokus på sentrale spørsmål i økologien knyttet til biodiversitet. Eksempler på tema som blir som blir berørt er hvordan bestemmer vi biodiversitet, hvorfor finnes det så mange arter i regnskogen og hvorfor finnes noen arter over alt mens andre er sjeldne?
Ungdomsskolen: Økologi handler om samspillet i naturen, både mellom de levende delene samt mellom de levende delene og de ikke-levende delene. I dette opplegget ser vi på noen av de viktige prinsippene i økologien belyst gjennom en rekke eksempler fra norsk natur.
Ungdomsskolen: På ganske kort tid, bare i løpet av de siste tiårene, har det skjedd en merkbar forverring i situasjonen for en rekke dyr, både i Norge og i verden for øvrig. Et tiltagende antall arter går tilbake og blir truet. Men hva betyr det egentlig at en art er truet? Hvilke dyrearter er truet, og hvorfor er de det? Dette er noen av de viktigste spørsmålene vi tar opp i dette undervisningsopplegget.
3.-5. kl.: Det er en nær sammenheng mellom dyrs bygning, levevis og miljøet de lever i. De tilpasningene vi ser hos dyr som lever i dag når det for eksempel gjelder form, farge og adferd er resultatet av en lang forhistorie. Denne forhistorien er preget både av hvilke forløpere dyrene har og hvordan naturforholdene har endret seg gjennom Jordas historie. Her ser vi nærmere på hvordan er dyr tilpasset det livet de lever, økofysiologi og evolusjon.
Ungdomsskolen: I dette opplegget ser vi nærmere på sentrale spørsmål i økologien knyttet til biodiversitet. Eksempler på tema som blir som blir berørt er hvordan bestemmer vi biodiversitet, hvorfor finnes det så mange arter i tropene og et avtagende antall når man beveger seg mot høyere breddegrader. På tilsvarende måte – hvorfor avtar det biologiske mangfoldet med økende høyde over havet?
5.-7. trinn: Vinteren i Norge er ganske hard, selv om forskjellene er store mellom landsdelene. Uansett er denne årstiden krevende for dyrene, og det å overleve i et slikt vårt klima forutsetter en del spesielle tilpasninger. I dette undervisningsopplegget ser vi nærmere på noen av disse tilpasningene og hvordan vinteren bestemmer hvilke dyr som kan leve i Norge.
3.–4. kl.: Bare i løpet av de siste tiårene har det skjedd en merkbar forverring i situasjonen for mange dyr, og andre organismer, både i Norge og globalt. Et tiltagende antall arter går tilbake og blir truet. Men hva betyr det egentlig at en art er truet? Hvilke dyrearter er truet, og hvorfor er de det? Dette er noen av de viktigste spørsmålene vi tar opp i dette undervisningsopplegget.
3.-5. trinn: Vinteren i Norge er ganske hard, selv om forskjellene er store mellom landsdelene. Uansett er denne årstiden krevende for dyrene, og det å overleve i et slikt vårt klima forutsetter en del spesielle tilpasninger. I dette undervisningsopplegget ser vi nærmere på noen av disse tilpasningene og hvordan vinteren bestemmer hvilke dyr som kan leve i Norge.
5.-7. kl.: «Næringskjeder» er et sentralt begrep i økologien og et godt utgangspunkt for i grove trekk å forstå hvordan naturen fungerer. I dette undervisningsopplegget ser vi nærmere på spørsmål som hva er økosystemer og næringskjeder, hvem spiser hvem, og hvor blir det egentlig av maten?
Ungdomsskolen: Hvem er hvem blant virveldyrene, hva fossilene forteller.
Ungdomsskolen: Det er en nær sammenheng mellom dyrs bygning og adferd på den ene side og miljøet de lever i på den andre. Tilpasningen til miljøet, både de levende og ikke-levende delene, er en løpende prosess fordi verden er i ustanselig endring. Her ser vi nærmere på hvordan er dyr tilpasset det livet de lever, økofysiologi og evolusjon.
For videregående skole, kan også tilpasses andre klassetrinn etter ønske. Hvorfor er denne dyrearten akkurat slik?
3.-5. kl.: I dette opplegget tar vi turen gjennom Norske sal, der mange av våre mest kjente dyr er utstilt i naturtro levemiljøer. Hovedvekten legges på virveldyrene -fugler og pattedyr. Turen begynner gjerne nederst i utstillingen med et typisk marint miljø, før vi beveger oss opp til fjæra, våtmark, kulturlandskap og skog. Til slutt når vi den øverste del av salen, der utstillingen avslutter med et utvalg karakteristiske fjelldyr. Underveis betrakter vi ulike eksempler på tilpasninger til ulike miljø og levevis, men ser også på slektskap og hvem som er hvem blant norske dyr.