-
Storaunet, Ken Olaf; Rolstad, Jørund; Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune
(2023).
Hva er naturlig dynamikk i skoglandskapet?
Norsk Skogbruk.
ISSN 0029-2087.
s. 52–54.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Hvor er det blitt av naturskogen?
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Distribution modelling and related research in GEco and MaNa at NHM.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Om skogens dynamikk.
-
Lieungh, Eva; Yilmaz, Yeliz; Tang, Hui; Keetz, Lasse Torben; Olsen, Siri Lie & Gya, Ragnhild
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Complementary field and modelling experiments: alpine vegetation under climate warming.
-
Skarpaas, Olav
(2023).
Developments towards NiN 3.0 with a focus on forest.
-
Halvorsen, Rune; Brenn, Odd Arne; Framstad, Erik; Gaarder, Geir; Gjerde, Ivar & Schei, Fride Høistad
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN.
I Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Red.),
Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN.
Naturhistorisk museum, UiO.
ISSN 978-82-7970-141-5.
s. 85–115.
-
-
Storaunet, Ken Olaf & Skarpaas, Olav
(2022).
Naturskogsdynamikk, skogstruktur og død ved.
I Skarpaas, Olav & Halvorsen, Rune (Red.),
Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold - bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN.
Naturhistorisk museum, UiO.
ISSN 978-82-7970-141-5.
s. 21–41.
-
Malicki, Brunon; Morgado, Luis; Nordén, Jenni; Markussen Bjorbækmo, Marit Frederikke; Skarpaas, Olav & Kjønaas, O. Janne
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Factors driving the diversity of eukaryotic microorganisms in boreal forest soils.
-
-
Keetz, Lasse Torben; Bryn, Anders; Horvath, Peter; Skarpaas, Olav; Tallaksen, Lena M. & Zliobaite, Indre
(2021).
Using machine learning to model the distribution of Vegetation Types across Norway.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Hva er en naturlig skog?
blogg.forskning.no- søkelys på skogplantning.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Urban plant diversity in Oslo: mapping and modelling.
-
Skarpaas, Olav
(2021).
Klimaendringer og vegetasjon i vinterlandet.
-
Fišer, Živa; Aronne, Giovanna; Aavik, Tsipe; Akin, Meleksen; Alizoti, Paraskevi & Aravanopoulos, Filippos
[Vis alle 51 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
ConservePlants: An integrated approach to
conservation of threatened plants for the 21st
Century.
Research Ideas and Outcomes (RIO).
ISSN 2367-7163.
7.
doi:
10.3897/rio.7.e62810.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Even though plants represent an essential part of our lives offering exploitational,
supporting and cultural services, we know very little about the biology of the rarest and
most threatened plant species, and even less about their conservation status. Rapid
changes in the environment and climate, today more pronounced than ever, affect their
fitness and distribution causing rapid species declines, sometimes even before they had
been discovered. Despite the high goals set by conservationists to protect native plants
from further degradation and extinction, the initiatives for the conservation of threatened
species in Europe are scattered and have not yielded the desired results. The main aim of
this Action is to improve plant conservation in Europe through the establishment of a
network of scientists and other stakeholders who deal with different aspects of plant
conservation, from plant taxonomy, ecology, conservation genetics, conservation physiology and reproductive biology to protected area's managers, not forgetting social
scientists, who are crucial when dealing with the general public.
in situ plant conservation, ex situ plant conservation, conservation genetics, red lists of
threatened plant species, citizen science
-
Olsen, Siri Lie; Hamre, Liv Norunn; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul
(2020).
Fremmede arter får superkrefter.
Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
-
Morgado, Luis Neves; Mundra, Sunil; Kjønaas, Janne; Nybakken, L; Skarpaas, Olav & Nordén, Björn
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Space for time: Soil fungal communities across a boreal forest age gradient. 18th Congress of European Mycologists, Warzaw/Bialowieza, Poland 16-21 September 2019.
-
Bryn, Anders & Skarpaas, Olav
(2019).
Folkeforskning på tregrenser.
Museumsnytt.
ISSN 0027-4186.
s. 46–47.
-
Skarpaas, Olav; Eriksen, Eva Lieungh & Bryn, Anders
(2019).
Klimaforskning ved NHM.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Improving CS-based species distribution models in the face of sampling bias.
-
Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne & Olsen, Siri Lie
(2019).
Biodiversity responses to local and landscape-level forest structures and dynamics in northern European forests.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Using citizen science data for distribution modelling: A species ensemble model with correction for sampling effort.
-
Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Alexander, Jake M.; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie & Klanderud, Kari
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
INCLINE: Indirect climate change impacts on alpine plant communities.
-
Skarpaas, Olav
(2019).
Urban biodiversity: Measurement and modelling challenges for a policy-relevant ecology.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
Bruk av satellittkart for biodiversitetsindikatorer: Kan biodiversitet måles med satellitt? .
-
Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens
(2018).
Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen - planter.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
Biodiversity accounting for Oslo: quantifying plant and ecosystem diversity.
-
Skarpaas, Olav
(2018).
How the wood moves.
-
Skarpaas, Olav; Bryn, Anders; Torma, Michal; Horvath, Peter & Volden, Inger Kristine
(2018).
Folkeforskning med mobil-app: tregrenser og naturmangfold.
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Ecosystem responses and feedbacks to climate change - lessons from terrestrial ecology?
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Using experimental macroecology to assess climate change impacts on plants.
-
Olsen, Siri Lie; Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2018).
Hva gjør tørkesommeren med naturmangfoldet?
Plantepressa: blogginnlegg på forskning.no av botanikere ved Norsk institutt for naturforskning.
-
Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Skarpaas, Olav & Vandvik, Vigdis
(2018).
The devil is in the detail: non-additive and context- dependent plant population responses to increasing temperature and precipitation.
-
Nilsen, Erlend Birkeland; Mattisson, Jenny; Skarpaas, Olav; Bowler, Diana Elizabeth & Kvasnes, Mikkel Andreas
(2018).
Modellering av bestandsdata for fugl.
-
Olsen, Siri Lie; Åström, Jens; Hendrichsen, Ditte Katrine; Skarpaas, Olav; Blaalid, Rakel & Often, Anders
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Invasive alien plant species in Norway: hotspots for introduction, current distribution, mapping and management.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Biodiversity surveying in Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Biodiversity mapping and citizen science in Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Å skrive en (NiN-)artikkel: hvordan destillere og presentere essensen av tusen tanker?
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Understanding and predicting the distribution and dynamics of Nature’s diversity: Towards mechanistic dynamic distribution models.
-
Skarpaas, Olav
(2017).
Integrerte modeller og dataflyt for automatisering og forbedring av romlig oppløsning og geografisk dekning av naturindeksen.
-
Vandvik, Vigdis; Halbritter Rechsteiner, Aud Helen; Måren, Inger Elisabeth; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Eco-climatological experiments in the field and in the laboratory.
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie & Töpper, Joachim Paul
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Konsekvenser av klimaendringer: Hva skjer når fjellplanter flyttes til et varmere og våtere klima? .
-
Vandvik, Vigdis; Althuizen, Inge; Goldberg, Deborah E; Haugum, Siri Vatsø; Jaroszynska, Francesca Orinda Holl & Klanderud, Kari
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Integrating experimental and gradient approaches to study CC impacts on plants.
-
-
Vandvik, Vigdis; Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Telford, Richard & Töpper, Joachim Paul
(2017).
Integrating experimental and gradient approaches to assess climate change impacts on plants populations and communities.
-
-
Evju, Marianne; Bratli, Harald & Skarpaas, Olav
(2017).
Naturlig åpne områder under skoggrensa.
-
Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav; Sverdrup-Thygeson, Anne; Bendiksen, Egil; Nordén, Björn & Stabbetorp, Odd Egil
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Local and landscape effects of stand age on biodiversity in productive boreal forests.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Fra mangfold til enfold? Hva skjer med artene i skogen, og hvordan måle det?
-
De Stefano, Matteo; Nowell, Megan Sara; Skarpaas, Olav; Nybø, Signe; Blumentrath, Stefan & Kermit, Martin Andreas
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Remote Sensing of Environmental Variables for National Biodiversity Indicator Systems.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Mapping biodiversity using field methods and crowd sourcing in Greater Oslo.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Considerations for constructing biodiversity metrics.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Natur i Norge (NiN) som grunnlag for økologisk forskning.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Introduction to Integral Projection Models (IPMs) and applications in ecological climate change research.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Vegetation-climate research at NINA.
-
Skarpaas, Olav
(2016).
Naturindeks: referansetilstand, naturlig variasjon og usikkerhet.
-
Vandvik, Vigdis; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari
(2016).
Integrating experimental and gradient approaches to climate change impacts on plant populations and communities: experiences, insights, and ways forward.
-
Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav
(2016).
URBAN EEA
Experimental urban ecosystems accounting – improving the decision-support relevance for municipal planning and policy
.
-
Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Honorata
(2016).
Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær: vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea x lutzii).
-
Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2016).
Dragehode i NINA - pågående arbeid og tanker om overvåking.
-
Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Pedersen, Bård & Framstad, Erik
(2016).
State of biodiversity – the Nature Index as a measure of ecosystem integrity.
-
Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav
(2016).
Mathematical framework and calculation of the Nature Index.
I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
s. 30–37.
Vis sammendrag
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Description of the major ecosystems and their reference states.
I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
s. 21–26.
Vis sammendrag
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Ecological framework.
I Pedersen, Bård; Nybø, Signe & Sæther, Stein Are (Red.),
Nature Index for Norway 2015. Ecological framework, computational methods, database and information systems.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2858-9.
s. 11–20.
Vis sammendrag
The Nature Index is a framework for condensed reporting of the state of nature. The composite index synthesizes and communicates knowledge about states and trends in nature to policymak-ers and the public, who have an intuitive rather than scientific understanding of concepts such as biodiversity and the state of nature.
The Nature Index does this by summarizing measurements and assessments made by experts of the state of indicators, which, together, represent biodiversity. The current (2015) version fo-cuses on species as indicators, because these also partly reflect genetic diversity and the state of ecosystems. However, the Nature Index framework also facilitates the construction of an index that use the state of habitats as indicators. To meet the objectives, the set of indicators should ideally be a representative sample reflecting taxonomic / genetic variation, ecological functions (trophic levels), human pressures, ecosystems, habitats and phases in natural ecological suc-cessions. The indicator set should not include alien species.
The Nature Index is calculated for a major ecosystem in a delimited geographical area and a given year. The major ecosystems included in the current version are: ocean bottom, ocean pelagic, coast bottom, coast pelagic, open lowland, mires and wetland, freshwater, forest, and mountain. The index does not account for changes in the areal extent of major ecosystems.
Mathematically, the Nature Index is a weighted average of scaled indicators. Fifty per cent of the weightings per spatial unit are assigned to key or extra-representative indicators. The criteria for selecting an indicator as an extra-representative indicator are that the indicator has significance for populations of one hundred or more species, that it occurs over a large area, and that there are good data for it. The other indicators are weighted so that trophic groups contribute equally per spatial unit to the Nature Index value.
Non-linear scaling functions are used to transform indicators measured on different scales to a common one, before taking the average. The common scale ranges from zero to one. The scal-ing functions have only one parameter, which defines a base line called the reference value. Reference values serve two aims; first, they act as scaling factors that determine which values of the various indicators correspond to the same state, and second, they set limits for how much an increase in one indicator may compensate for a decrease in another when combined in a composite index.
Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature in-dex web-site, Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks
-
Skarpaas, Olav; Blumentrath, Stefan & Sverdrup-Thygeson, Anne
(2015).
Predicting the occurrence of hollow oaks.
-
Töpper, Joachim Paul; Meineri, Eric Pierre F; Olsen, Siri Lie; Rydgren, Knut; Vandvik, Vigdis & Skarpaas, Olav
(2015).
Digging climate change? The fate of four common herbs transplanted along temperature and precipitation gradients in Norway.
-
Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari
(2015).
From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands across the treeline ecotone.
-
Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari
(2015).
From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in semi-natural grasslands.
-
Klanderud, Kari; Skarpaas, Olav; Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul & Vandvik, Vigdis
(2015).
Fjellplantene taper konkurransen i et varmere og våtere klima: kan beitedyr være redningen?
Biolog.
ISSN 0801-0722.
s. 14–18.
-
Bjerke, Jarle W.; Skarpaas, Olav & Dervo, Børre Kind
(2015).
Våtmark.
I Framstad, Erik (Red.),
Naturindeks for Norge 2015. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.
Miljødirektoratet.
s. 68 –76.
Vis sammendrag
Naturindeksen viser tilstand og utvikling for biologisk mangfold i Norge ved å sammenfatte informasjon om 301 indikatorer fra ni hovedøkosystemer. De fleste indikatorene representerer bestander for karakteristiske stedegne arter i disse økosystemene. Informasjonen om indikatorene er basert på data fra overvåking, modellestimater og ekspertvurderinger. Indikatorverdiene
er skalert mot sin verdi i en referansetilstand med tilnærmet intakt biologisk mangfold. Naturindeksen viser store forskjeller i tilstand for biologisk mangfold mellom økosystemene. Verdien av naturindeksen er høyest for
ferskvann og de marine økosystemene og lavest for skog og åpent lavland. Naturindeksen viser klarest tilbakegang for våtmark og åpent lavland, mens marine pelagiske økosystemer har vist framgang. Også skog viser en svak framgang. Indikatorene i naturindeksen er særlig følsomme for påvirkning fra beskatning og klima i de marine økosystemene og fra arealbruk i de øvrige økosystemene. Indikatorene omfatter også 154 arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturindeksens rammeverk og indikatorer kan også brukes til å belyse utviklingen for ulike økosystemtjenester som er viktige for menneskers velferd.
Biologisk mangfold, tilstand, økosystemer, naturindeks, Biodiversity, state, ecosystems, nature index
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
Beskrivelse av hoved-økosystemene og deres referansetilstand.
I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.),
Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2752-0.
s. 21–26.
Vis sammendrag
Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter.
Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene.
Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien.
Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer.
Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site
-
Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav
(2015).
Matematisk rammeverk og beregning av naturindeksen.
I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.),
Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2752-0.
s. 30–36.
Vis sammendrag
Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter.
Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene.
Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien.
Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer.
Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site
-
Nybø, Signe; Pedersen, Bård; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie; Bjerke, Jarle W. & Certain, Gregoire
[Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen]
(2015).
Økologisk rammeverk.
I Pedersen, Bård & Nybø, Signe (Red.),
Naturindeks for Norge. 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2752-0.
s. 11–20.
Vis sammendrag
Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter.
Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene.
Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien.
Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer.
Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site
-
Skarpaas, Olav
(2014).
Occurrence-based species modelling in space, time and spacetime: projects and ideas.
-
Skarpaas, Olav
(2014).
Naturindeksen og påvirkninger.
-
Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Klanderud, Kari & Vandvik, Vigdis
(2014).
Plant-plant interactions vary with climate: population dynamics of four Norwegian plant species.
-
Olsen, Siri Lie; Töpper, Joachim Paul; Skarpaas, Olav; Vandvik, Vigdis & Klanderud, Kari
(2014).
Shift from facilitation to competition driven by climate-related changes in plant population dynamics.
-
Barton, David Nicholas & Skarpaas, Olav
(2013).
Økologiske og økonomiske agenter.
-
Michel, Pascale; Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav & Klanderud, Kari
(2013).
Changes in both temperature and precipitation affect plants at various stages of their life cycle, in alpine grassland ecosystems of Western Norway.
-
-
Skarpaas, Olav
(2011).
Integrated modelling for scenario building.
-
Skarpaas, Olav
(2011).
Size (biomass) and allocation in response to climate.
-
Skarpaas, Olav
(2011).
Can we measure biodiversity?
-
-
Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Aslaksen, Iulie & Garnåsjordet, Per Arild
(2011).
Tallfestet overblikk.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
s. 17–17.
-
Nybø, Signe; Certain, Gregoire; Skarpaas, Olav; Bjerke, Jarle W.; Framstad, Erik & Lindholm, Markus
[Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen]
(2010).
The Nature Index: A new method to integrate expert knowledge and data on species to measure state and trends of ecosystems and across ecosystems.
-
Skarpaas, Olav & Svarstad, Hanne
(2010).
Til lands og til vanns og i lufta med: Om det tverrfaglige forskningsprosjektet VEGA 2045.
-
Skarpaas, Olav; Lindholm, Markus & Ødegaard, Frode
(2010).
Hvilken natur vil vi ha?
Nationen.
ISSN 0805-3782.
s. 19–19.
-
Skarpaas, Olav; Lindholm, Markus; Norderhaug, Ann; Helle, Kristin; Økland, Tonje & Oug, Eivind
(2010).
Erfaringer og utfordringer i arbeidet med Naturindeksen.
I Nybø, Signe (Red.),
Datagrunnlag for Naturindeks 2010..
Direktoratet for naturforvaltning.
ISSN 978-82-7072-436-9.
s. 131–135.
Vis sammendrag
Formålet med å etablere en naturindeks
for Norge er å få en oversikt over den
samlede
utviklingen til biologisk mangfold
og avklare
hvorvidt vi klarte å stanse tapet
av biologisk
mangfold innen utgangen av
2010. Arbeidet
er det første forsøket på å
etablere en helhetlig
indeks for Norge, og
deltakere fra mange forskningsdisipliner
har bidratt i prosjektet.
For å lage indeksen har man valgt ut en
rekke indikatorer som samlet skal gi et
representativt
bilde av tilstanden til biologisk
mangfold. Naturindeksen inkluderer
indikatorer som reflekterer bestandsendringer
hos arter, men også indirekte
indikatorer (som for eksempel død ved).
Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer
som dekker viktige aspekter ved biologisk
mangfold.
Data om indikatorene er samlet inn fra
eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier
på flere tidspunkter på grunnlag
av ekspertvurderinger, overvåkingsdata
eller bestandsmodeller. For å kunne sette
sammen dataene til en indeks, har en
referansetilstand
blitt beregnet for hver
indikator. Referansetilstanden reflekterer
en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren,
og indikatorverdiene viser eventuelle
avvik fra denne tilstanden.
Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget
for hver enkelt indikator som
inngår i datasettet.
biologisk mangfold, tilstand,
naturindeks,
ferskvann, hav, kystvann,
myr, åpent lavland, fjell, skog
Keywords: biodiversity, condition, state, Nature
Index, freshwater, ocean, coastal
water,
mire, semi-natural habitats,
mountain, forest
-
Aarrestad, Per Arild; Bjerke, Jarle W.; Often, Anders; Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Tømmervik, Hans
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2010).
Karplanter.
I Nybø, Signe (Red.),
Datagrunnlag for Naturindeks 2010..
Direktoratet for naturforvaltning.
ISSN 978-82-7072-436-9.
s. 35–50.
Vis sammendrag
Formålet med å etablere en naturindeks
for Norge er å få en oversikt over den
samlede
utviklingen til biologisk mangfold
og avklare
hvorvidt vi klarte å stanse tapet
av biologisk
mangfold innen utgangen av
2010. Arbeidet
er det første forsøket på å
etablere en helhetlig
indeks for Norge, og
deltakere fra mange forskningsdisipliner
har bidratt i prosjektet.
For å lage indeksen har man valgt ut en
rekke indikatorer som samlet skal gi et
representativt
bilde av tilstanden til biologisk
mangfold. Naturindeksen inkluderer
indikatorer som reflekterer bestandsendringer
hos arter, men også indirekte
indikatorer (som for eksempel død ved).
Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer
som dekker viktige aspekter ved biologisk
mangfold.
Data om indikatorene er samlet inn fra
eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier
på flere tidspunkter på grunnlag
av ekspertvurderinger, overvåkingsdata
eller bestandsmodeller. For å kunne sette
sammen dataene til en indeks, har en
referansetilstand
blitt beregnet for hver
indikator. Referansetilstanden reflekterer
en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren,
og indikatorverdiene viser eventuelle
avvik fra denne tilstanden.
Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget
for hver enkelt indikator som
inngår i datasettet.
biologisk mangfold, tilstand,
naturindeks,
ferskvann, hav, kystvann,
myr, åpent lavland, fjell, skog
Keywords: biodiversity, condition, state, Nature
Index, freshwater, ocean, coastal
water,
mire, semi-natural habitats,
mountain, forest
-
Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav
(2010).
Metoder.
I Nybø, Signe (Red.),
Datagrunnlag for Naturindeks 2010..
Direktoratet for naturforvaltning.
ISSN 978-82-7072-436-9.
s. 7–8.
Vis sammendrag
Formålet med å etablere en naturindeks
for Norge er å få en oversikt over den
samlede
utviklingen til biologisk mangfold
og avklare
hvorvidt vi klarte å stanse tapet
av biologisk
mangfold innen utgangen av
2010. Arbeidet
er det første forsøket på å
etablere en helhetlig
indeks for Norge, og
deltakere fra mange forskningsdisipliner
har bidratt i prosjektet.
For å lage indeksen har man valgt ut en
rekke indikatorer som samlet skal gi et
representativt
bilde av tilstanden til biologisk
mangfold. Naturindeksen inkluderer
indikatorer som reflekterer bestandsendringer
hos arter, men også indirekte
indikatorer (som for eksempel død ved).
Det er totalt benyttet ca 310 indikatorer
som dekker viktige aspekter ved biologisk
mangfold.
Data om indikatorene er samlet inn fra
eksperter som har gitt estimater av indikatorverdier
på flere tidspunkter på grunnlag
av ekspertvurderinger, overvåkingsdata
eller bestandsmodeller. For å kunne sette
sammen dataene til en indeks, har en
referansetilstand
blitt beregnet for hver
indikator. Referansetilstanden reflekterer
en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren,
og indikatorverdiene viser eventuelle
avvik fra denne tilstanden.
Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget
for hver enkelt indikator som
inngår i datasettet.
biologisk mangfold, tilstand,
naturindeks,
ferskvann, hav, kystvann,
myr, åpent lavland, fjell, skog
Keywords: biodiversity, condition, state, Nature
Index, freshwater, ocean, coastal
water,
mire, semi-natural habitats,
mountain, forest
-
Nybø, Signe; Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav
(2010).
Muligheter og begrensninger med naturindeksen.
I Nybø, Signe (Red.),
Naturindeks for Norge 2010..
Direktoratet for naturforvaltning.
ISSN 978-82-7072-419-2.
s. 136–140.
Vis sammendrag
Formålet med å etablere en naturindeks
for Norge er å få en oversikt over den
samlede utviklingen til biologisk mangfold
og avklare hvorvidt vi klarte å stanse tapet
av biologisk mangfold innen utgangen av
2010. Arbeidet er det første forsøket på å
etablere en helhetlig indeks for Norge, og
deltakere fra mange forskningsdisipliner
har bidratt i prosjektet.
For å lage indeksen har man valgt ut en
rekke indikatorer som samlet skal gi et
representativt bilde av tilstanden til biologisk
mangfold. Naturindeksen inkluderer
indikatorer som reflekterer bestandsendringer
hos arter, men også indirekte
indikatorer (som for eksempel død ved).
Det er totalt benyttet ca 309 indikatorer
som dekker viktige aspekter ved biologisk
mangfold.
Data om indikatorene er samlet inn fra
eksperter som har gitt estimater av indikator
verdier på flere tidspunkter på grunnlag
av ekspertvurderinger, overvåkingsdata
eller bestandsmodeller. For å kunne sette
sammen dataene til en indeks, har en
referansetilstand blitt beregnet for hver
indikator. Referansetilstanden reflekterer
en økologisk bærekraftig tilstand for indikatoren,
og indikatorverdiene viser eventuelle
avvik fra denne tilstanden.
Denne utredningen dokumenterer datagrunnlaget
for hver enkelt indikator som
inngår i datasettet.
biologisk mangfold, tilstand,
naturindeks, ferskvann, hav, kystvann,
myr, åpent lavland, fjell, skog, biodiversity, condition, state,
Nature Index, freshwater, sea, coastal
waters, mire, semi-natural habitats,
mountain, forest
-
-
Skarpaas, Olav
(2009).
Introduction to the Nature Index.
-
Skarpaas, Olav
(2009).
Vega 2045 integrated modelling: Terrestrial elements and relations.
-
Skarpaas, Olav
(2009).
Estimating trends from occurrence data.
-
Skarpaas, Olav
(2008).
Tilstandsindikatorer i naturindeksen: bakgrunn og utvelgelse.
-
Nybø, Signe & Skarpaas, Olav
(2008).
Naturindeks: Utprøving av metode i Midt-Norge.
-
Skarpaas, Olav
(2008).
Klimaendring og økologiske effekter: Planer og muligheter i et nytt klimagrid.
-
Skarpaas, Olav
(2008).
Naturindeks pilot 2008: Datagrunnlag og resultater.
-
Sverdrup-Thygeson, Anne & Skarpaas, Olav
(2007).
Prediksjon av hotspots for sjeldne billearter i hule eiker.
-
-
Skarpaas, Olav
(2007).
Prediksjon av arter.
-
Skarpaas, Olav; Dauer, Joseph T.; Schwartz, Carrie; Rauschert, Emily S.J.; Jongejans, Eelke & Jabbour, Randa
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2007).
Dispersal: towards unification across organisms and research traditions.
-
Stabbetorp, Odd Egil & Skarpaas, Olav
(2007).
Natural Capital Index, NordBio 2010, Biological Intactness Index.
-
-
Skarpaas, Olav
(2007).
CIENS-samarbeidet: noen foreløpige erfaringer fra NINA.
-
Skarpaas, Olav
(2007).
Naturindeks for Norge: metode og eksempler.
-
Kausrud, Kyrre Linné; Økland, Bjørn; Skarpaas, Olav; Stenseth, Nils Christian & Erbilgin, Nadir
(2007).
Spatiotemporal dynamics of invasive bark beetles - modeling dispersal strategies.
-
Evju, Marianne; Grainger, Matthew; Jansson, Ulrika; Olsen, Siri Lie; Roos, Ruben Erik & Skarpaas, Olav
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Årsrapport 2023.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-5249-2.
Vis sammendrag
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i tre regioner: Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og seminaturlig eng.
På hver lokalitet registreres antall individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten (forekomstruter).
I 2023 ble overvåkingsopplegget endret. Overvåking som beskrevet over, ble beholdt på to lokaliteter per region, og det ble i tillegg etablert overvåking på tre nye lokaliteter, en i hver av de tre regionene Gudbrandsdalen, Valdres og Mjøsa. Forenklet overvåking, dvs. bare registrering av forekomst/fravær langs systematisk utlagte transekter, ble gjennomført på fire lokaliteter per region, totalt 24 lokaliteter. Målsetningen med endringen av overvåkingsopplegget er å inkludere 20 lokaliteter per region med forenklet overvåking, samt å gjennomføre detaljert overvåking på to lokaliteter per region årlig, men uten å øke årlige budsjetter betydelig.
Forsommeren 2023 var særdeles varm og tørr, og resultatene kan tyde på at effektene av tørken var størst i Osloregionen; flere av populasjonene der viste en tydelig nedgang fra 2022. Etter tørkesommeren 2018 så vi imidlertid en økning i småplanter i mange av populasjonene året etter, noe som kan bety at nedgangen i 2023 er midlertidig. Populasjonene på Ringerike og Hadeland så i mindre grad ut til å være rammet av tørken i 2023.
Det ble gjennomført en rekke analyser av innsamlede data for å undersøke status og utvikling, og hvordan forenklet overvåking kan gi forvaltningsrelevante resultater. Resultatene viser at datainnsamling med kun forekomstruter langs transekter kan bidra med informasjon om hvorvidt populasjonene er i oppgang, stabile eller i nedgang, men det er vanskelig å anslå hvor store endringene i populasjonene er. For at overvåkingen skal forvaltningsnyttig informasjon om utviklingen, på lokalitets- eller regionsnivå, må overvåking gjennomføres årlig på alle lokaliteter. Detaljert overvåking med overvåkingsruter er nødvendig for å forstå mekanismene som styrer variasjonen i dragehodepopulasjonene. Datasettet fra overvåkingen i perioden 2017-2023 har potensial for flere og bedre analyser for å forstå disse mekanismene.
Vi er usikre på om det endrete overvåkingsdesignet vil bidra til å gi forvaltningen presis og god kunnskap om status og utvikling for dragehode og lanserer fire alternativer som forvaltningen kan vurdere: Alternativ 1: Fortsette som planlagt og håpe at dataene på sikt vil være verdifulle for forvaltningen. Alternativ 2: Øke budsjettene betydelig og videreføre detaljert årlig overvåking på flere lokaliteter i hver region. Alternativ 3: Øke budsjettet noe, og som et minimum samle data årlig med forenklet design, men kanskje fra færre lokaliteter. Alternativ 4: Avvikle overvåkingen og bruke midlene til målrettede skjøtselseksperimenter og til å skreddersy tiltak på lokaliteter med skjøtselsbehov.
Det er ikke gitt at det er mulig å skaffe statistisk holdbare resultater for status og utvikling for dragehode innenfor dagens budsjetter, og da kan det være bedre å bruke ressursene på annen kunnskapsinnhenting og aktiv forvaltning av arten.
-
-
-
-
Evju, Marianne; Olsen, Siri Lie; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2021).
Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana.Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4754-2.
Vis sammendrag
Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i
de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng.
På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter,
fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten.
Innsamlede data er brukt til å estimere populasjonsstørrelser og populasjonsvekstrater i perioden 2017‒2020 og undersøke hvordan disse varierer med region, naturtype og skjøtsel.
Populasjonene i Oslofjordområdet er generelt mye større enn på Ringerike og Hadeland. Det er variasjoner i populasjonsstørrelser mellom år. På åpen grunnlendt kalkmark, som dominerer rundt Oslofjorden, er det for flere lokaliteter en svak nedadgående utvikling i populasjonsstørrelse, drevet særlig av antall vegetative planter og småplanter. På semi-naturlig eng, som dominerer på Ringerike og Hadeland, har flere populasjoner en svakt positiv utvikling. Den usedvanlig tørre sommeren 2018 resulterte i en nedgang i antall blomstrende individer og i antall småplanter. Populasjonene viste imidlertid stor grad av restitusjon allerede de to første årene etter tørkesommeren. Tidsseriene er foreløpig så korte at det er vanskelig å vurdere trender i populasjonsstørrelse over tid, men dataene viser stor variasjon i populasjonene mellom regioner, mellom naturtyper og blant lokaliteter med ulik vegetasjonshøyde.
Tidligere studier har vist en tendens til at dragehodepopulasjonene kan deles i fire genetiske grupper som er geografisk adskilte. Dagens overvåking av dragehode dekker to av de genetiske gruppene. Det trengs lange tidsserier for å skille trender i populasjonsutvikling fra mellomårsvariasjoner knyttet til variasjoner i værforhold. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor helt avgjørende. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. Utvidelsen bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender.
-
Garnåsjordet, Per Arild; Framstad, Erik; Aslaksen, Iulie; Jakobsson, Simon; Skarpaas, Olav & Chen, Xianwen
(2019).
Naturindeks og økonomisk aktivitet: Analyse av påvirkningsfaktorer.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 1504-3312.
Vis sammendrag
Naturindeks for Norge er et verktøy for å beskrive tilstand og utvikling for biologisk mangfold på nasjonalt nivå. Ved valg av indikatorer til naturindeksen er det lagt vekt på å dekke ulike aspekter ved biologisk mangfold, samt tilgang på data. Selv om kunnskap om årsak til endringer i tilstand for biologisk mangfold er viktig for naturforvaltning, er naturindeksen ikke bygd opp rundt påvirkningsfaktorer for indikatorene. For å knytte naturindeksen nærmere opp til kunnskap om påvirkningsfaktorer, ble det i datainnsamlingen for Naturindeks i 2010 lagt inn spørsmål der ekspertene ble bedt om å vurdere viktige påvirkningsfaktorer for indikatorene. Data om påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med vurdering av framtidig utvikling i naturindeksrapporten 2010 og analysert mer omfattende i naturindeksrapporten 2015. Datamaterialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til en omfattende analyse av sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og biologisk mangfold. For det første er påvirkninger angitt i form av ekspertvurderinger av indikatorenes følsomhet for påvirkning, og ikke faktisk påvirkning, graden av konsekvens eller muligheter for å gjøre tiltak. For det andre er påvirkninger kun angitt for indikatorene som sådan, og ikke knyttet til bestemte arealer hvor indikatorene forekommer.
Formålet med dette prosjektet for Miljødirektoratet var å gjennomføre en stedfestet analyse av menneskeskapte påvirkninger på de økologiske indikatorene i naturindeksen for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom tilstanden for biologisk mangfold, målt ved naturindeks, og menneskelig påvirkning gjennom økonomisk aktivitet, som ulike typer utbygging og inngrep i naturen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke naturindeksens relevans for miljøforvaltning og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstand, mulige miljømål for forvaltningen, og mulige tiltak for forvaltning av hovedøkosystemene. Prosjektet er avgrenset til påvirkning på biologisk mangfold i terrestriske økosystem. Prosjektet har bestått av tre deler: Innsamling av ekspertkunnskap med vekt på samtaler med de som hadde vært ansvarlige for rapporteringen av enkeltindikatorer, tilrettelegging av arealdata, særlig om påvirkningsfaktorer, og analyse av sammenheng mellom påvirkninger og naturindeksverdier. Vurdering av påvirkningsfaktorer er en velkjent problemstilling for mange forskere og eksperter som deltar i arbeidet med naturindeksen. I arbeidet med norsk rødliste for arter etterspør Artsdatabanken vurderinger fra ekspertene av påvirkninger på artene.
Rapporten presenterer først ulike tilnærminger til klassifikasjon og studier av påvirkningsfaktorer mer generelt. Deretter presenteres arbeidet med påvirkningsfaktorer slik det er benyttet i Naturindeks for Norge. Til slutt presenteres analysen av sammenhenger mellom verdien til naturindeksindikatorer og omfanget av påvirkningsfaktorer. Betydningen av ulike påvirkningsfaktorer er diskutert med ekspertene på de enkelte indikatorene.
I dette prosjektet fant vi en klar støtte til å inkludere spørsmål om påvirkningsfaktorer i naturindeksarbeidet videre. Flere eksperter uttalte at det vil være relevant å kunne vurdere påvirkningsfaktorer på nytt i 2020. Det ble pekt på at det bør være rom for å oppgi flere konkrete påvirkningsfaktorer. Analyse av påvirkningsfaktorer for naturindeks-indikatorer kan også være nyttig for videre arbeid med fagsystem for økologisk tilstand. Alt i alt er det behov for bedre økologiske overvåkingsdata og modellerte indikatorverdier, med høyere geografisk oppløsning. Selv om kunnskap om indikatorene som inngår i naturindeksen er basert på forskning og overvåking av de enkelte artene, vil det være nyttig å kunne vurdere effekten av påvirkningsfaktorer i forbindelse med arbeidet med naturindeksen.
-
Skarpaas, Olav; Töpper, Joachim Paul; Nilsen, Erlend Birkeland & Åström, Jens
(2018).
Dataflyt og modellering av indikatorer for naturindeksen.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-3299-9.
1560(1560).
Vis sammendrag
Som en del av arbeidet mot en kostnadseffektiv, robust og høyoppløselig naturindeks, er det ønskelig å se nærmere på muligheter for å kombinere data fra ulike kilder ved modellering, og legge til rette for forbedret romlig oppløsning, geografisk dekning og automatisering av naturin-deksberegninger. I denne rapporten forsøker vi å ta noen skritt i retning av å svare på disse utfordringene gjennom konseptuelle rammeverk for integrert hierarkisk modellering og dataflyt-struktur, illustrert med eksempler.
Vi omtaler kort noen viktige datakilder og deres egenskaper (datastruktur, format) samt mulig-heter for eksport/import, med fokus på datakilder som er relevante for modelleringsarbeid i det-te og beslektede prosjekter (planter, fugl og miljøvariabler). På sikt vil en skriptbasert dataflyt legge til rette for automatisert oppdatering av modeller og indikatorverdier i naturindeksen når datasettene oppdateres. Vi har imidlertid ikke gått langt i retning av standardisering av dataflyt i dette prosjektet, fordi det har blitt klart i løpet av arbeidet at dataflyt til naturindeksen bør være en del av en mer langsiktig og bredere tverrinstitusjonell prosess.
For å illustrere modellering som kan gi heldekkende indikatorverdier, bruker vi fjellfiol Viola bi-flora (tilsvarende øvelser for fugl presenteres i en egen rapport). Fjellfiol er ikke en indikatorart for naturindeksen, men fungerer som et demonstrasjonseksempel på hvordan klimadata, popu-lasjonsdata og forekomstdata kan integreres for å predikere forekomst og populasjonssstørrel-se over tid, og gi estimater av indikatorverdi og tilhørende usikkerhet med høy oppløsning.
Vi beskriver den nyeste utviklingen av rutiner for import av modellerte indikatorverdier til natur-indeksbasen med R-pakken ‘NIcalc’. I tillegg til det tradisjonelle formatet på indikatorverdier (middelverdi og kvartiler), vil nå også parameteriserte lognormalfordelinger, parameteriserte poissonfordelinger, diskrete fordelinger, og empiriske fordelinger aksepteres som indikatorver-dier. Dette øker mulighetene for å bruke resultater fra flere ulike typer modeller, inkludert inte-grerte hierarkiske modeller, direkte som input til naturindeksen.
Avslutningsvis diskuterer og oppsummerer vi våre resultater og erfaringer i forhold til mulighe-ter for økt datatilgang og automatisert oppdatering av naturindeksen. Vi konkluderer med to anbefalinger: For det første, at rammeverket for dataflyt til naturindeksen bør tas videre i et bredt tverrinstitusjonelt samarbeid mellom sentrale dataaktører og sees i sammenheng med beslektede prosesser og systemer i forvaltningen. For det andre, at modelleringsarbeidet i det-te og tidligere prosjekter, som gir grunnlag for å øke oppløsning og geografisk dekning av na-turindeksindikatorer, samt å øke antall indikatorer, legges til grunn for en revurdering av natur-indeksens indikatorsett for planter fram mot neste hovedoppdatering.
NØKKELORD
Norge, Sogn og fjordane fylke, Aurland kommune
Fjellfiol, Viola biflora
Issoleie, Ranunculus glacialis
Naturindeks
Modellering
KEY WORDS
Norway, Sogn og fjordane county, Aurland municipality
Yellow arctic violet, Viola biflora
Glacier buttercup, Ranunculus glacialis
Nature index
Modelling
-
-
Evju, Marianne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2016).
Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-2981-4.
Vis sammendrag
Evju, M., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O. (2016). Dragehode Dracocephalum ruyschiana. Forslag til overvåkingsopplegg. - NINA Kortrapport 37. 30 s.
Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art med egen forskrift og handlingsplan. For å kunne vurdere langsiktig overlevelse av norske populasjoner av dragehode er det behov for overvåking. I denne rapporten foreslås et opplegg for overvåking av dragehode. Det overord-nede formålet med overvåkingen er å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehode-populasjoner i Norge. Samtidig skal overvåkingen gi oversikt over utvikling av populasjonsstør-relser lokalt. Overvåkingen legges opp slik at kunnskap om viktige påvirkningsfaktorer samles inn som en del av overvåkingen, og på en slik måte at man systematisk kan innhente erfaringer om effekt av tiltak.
Utbredelsen av dragehode er forholdsvis godt kjent, og vi tar utgangspunkt i kjente populasjoner når overvåkingslokaliteter trekkes. Fordi kartleggingsstatus for arten er god, mener vi at overvå-kingsresultatene vil være gyldige for dragehode i Norge generelt. For å kunne gi generelle resul-tater om status og utvikling for dragehode bør overvåkingen baseres på et tilfeldig utvalg av lokaliteter. Vi kan forvente en god del variasjon i påvirkningsfaktorer og utvikling mellom lokali-teter både med hensyn på geografi og naturtyper. For eksempel er fremmede arter en viktig påvirkningsfaktor i lokaliteter i indre Oslofjorden. Opphør av beite, eller intensivt beitetrykk, kan imidlertid være en viktigere påvirkningsfaktor i andre områder. For å fange opp denne variasjo-nen foreslår vi å stratifisere utvalget geografisk. Fra de seks forskjellige geografiske regionene Oslofjorden, Ringerike, Hadeland, Mjøsa, Gudbrandsdalen og Valdres/Hemsedal trekkes et sett lokaliteter tilfeldig.
For å beregne hvor mange lokaliteter som bør inngå i overvåkingsopplegget, har vi brukt NINAs pilotdata som utgangspunkt for simuleringer. Et utvalg på 120 lokaliteter, fordelt på 20 lokaliteter pr. region, vil med stor sannsynlighet være nok til å kunne fange opp en endring i gjennomsnittlig populasjonsstørrelse på 15%.
Indikatorvariablene som brukes i overvåkingen, må være følsomme for endringer, være opera-sjonelle og effektive å måle i felt. I dette overvåkingsopplegget foreslår vi å registrere indikator-variabler i et utvalg tilfeldig utlagte 1 × 1 m-ruter på hver overvåkingslokalitet. 10 ruter per lokalitet vil sannsynligvis være nok til å fange opp endringer i populasjonsstruktur. Populasjonsstruktur (størrelsesfordelingen av individer i en populasjon) kan være en viktig indikator for en popula-sjons levedyktighet og er ofte knyttet til miljøforhold og endringer i f.eks. skjøtselsregime. I tillegg til å telle antall individer i rutene registreres derfor også størrelsesklasser for individene. I tillegg registreres påvirkningsfaktorer (gjengroing, fremmede arter, skjøtsel) og andre forvaltningsrele-vante arter. For å kunne generalisere resultatene fra overvåkingen er det viktig å vite hva den enkelte overvåkingslokalitet representerer. En beskrivelse av lokaliteten i henhold til NiN 2.0 på grunntypenivå anbefales derfor også.
Det foreslåtte opplegget kan også brukes på enkeltlokaliteter med stor forvaltningsinteresse, og for å følge opp effekter av tiltak (skjøtsel). Skjemaer for registreringer er utarbeidet og 120 loka-liteter er trukket tilfeldig som første forslag til overvåkingslokaliteter. Det bør gjennomføres en pilotovervåking på et mindre utvalg lokaliteter i 2017. En slik pilot bør ha fokus på å teste proto-kollen for overvåking slik at man får bedre kunnskap om tidsbruk, kostnader og variasjon mellom lokaliteter.
overvåking, dragehode, prioritert art, åpen grunnlendt kalkmark, monitoring, Dracocephalum ruyschiana, priority species, dry calcareous grasslands
-
Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne; Blaalid, Rakel & Skarpaas, Olav
(2016).
Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2974-6.
1297(1297).
Vis sammendrag
Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013. Første omløp av overvåkingen ble gjennomført i 2013−15 og rapporteres her.
Hovedmålsetningen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), og å registrere endringer i utbredelse og habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. I stedet for å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklidenskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers.
Et tilfeldig utvalg på 30 kalklindeskogslokaliteter er trukket ut for overvåking (20 store og 10 små). I tillegg inngår Dronningberget vest, Bygdøy, som en tilleggslokalitet, med tidsserier av kalklin-deskogsopper siden 1979. Alle soppforekomster (individer + antall fruktlegemer pr. individ) er registrert to ganger pr. sesong i tre påfølgende år (2013−2014−2015). I tillegg er en rekke indi-katorvariabler registrert på lokalitetsnivå (med vekt på variabler knyttet til skogtilstand og fore-komst av lindeindivider), mens noen variabler (bl.a. mhp. jordsmonn) er skåret i registrerings-punkter for soppfunn.
Denne rapporten presenterer resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Dataene er i hovedsak sammenstilt og presentert lokalitetsvis, slik at rapporten skal kunne representere et oppslagsverk for grunnlagsdata over den enkelte lokalitet fra første omløp, som basis for videre overvåking. Disse overvåkingsdataene er også supplert med viktige data som foreligger herfra tidligere, inkludert en beskrivelse av hver lokalitet.
Det første omløpet av overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper gir et godt grunnlag for å undersøke endringer over tid. Samtidig gir det forvaltningen viktig grunnleggende kunnskap om de utvalgte lokalitetene, skogens tilstand og det tilhørende artesmangfoldet. Ved gjennom-føring av det planlagte andre omløpet av overvåkingen i 2019−21 vil vi få bedre kunnskap om status og utvikling for dette unike artsmangfoldet.
Overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype, truete arter, hotspot-habitat, monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi, se-lected habitat type, threatened species, hotspot-habitat
-
Olsen, Siri Lie; Stabbetorp, Odd Egil; Skarpaas, Olav; Often, Anders & Gajda, Horata
(2016).
Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii).
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2870-1.
1231(1231).
Vis sammendrag
Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling.
Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper.
Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging.
fremmede arter, bartrær, vrifuru (Pinus contorta), lutzgran (Picea × lutzii), kartlegging, spredning, fjernmåling, Introduced alien species, conifers, Pinus contorta, Picea × lutzii , mapping, dispersal, remote sensing
-
-
-
Hendrichsen, Ditte Katrine; Åström, Jens; Forsgren, Elisabet & Skarpaas, Olav
(2015).
Spredningsveier for fremmede arter i Norge.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2710-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Fremmede arter er et fokusområde for naturforvaltning på internasjonalt nivå. Når først frem-mede arter har etablert seg i et nytt område er det ofte særdeles vanskelig å fjerne dem igjen, og omkostningene ved en eventuell utrydding er ofte vesentlig høyere enn forebyggingstiltak. Kunnskap om innvandringsveier og –vektorer er dermed sentralt for effektiv forebygging av inn-vandring, spredning og etablering av fremmede arter. I denne rapporten analyserer vi spred-ningsveiene til 1170 fremmede arter som reproduserer i fastlands-Norge og 1071 fremmede arter som ikke reproduserer her, samt 79 arter på Svalbard. Datamaterialet er basert på Artsda-tabankens fremmedartsdatabase. Datamaterialet opererer med fem spredningsveier: Utsatt, for-villet / rømt, blindpassasjer, sekundær spredning fra naboland og ukjent vektor, men av antro-pogen opprinnelse. For en del arter finnes ytterligere informasjon om spesifikke vektorer, f.eks. via drivhus, ballastvann o.l. Prosjektet er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det er en omfattende litteratur om fremmede arter, men først i de senere årene har man begynt å se spesifikt på ulike spredningsveier. En gjennomgang av den tilgjengelige litteraturen viser at risikoen for at nye fremmede arter etablerer seg generelt øker med antallet individer og / eller arter som introduseres. De vanligste gruppene av fremmede arter som rapporteres i litteraturen er karplanter, virvelløse dyr og marine organismer.
En komplett overvåking eller registrering av fremmede arter er ikke realistisk. Analysene i denne rapporten basere seg på klassifiseringer, risikovurderinger og beskrivelser av egenskaper som er tilgjengelig i fremmedartsdatabasen. Resultatene er dermed direkte avhengige av de data som finnes i risikovurderingen, og de valgene som ligger til grunn for denne, og de representerer virkelige forhold bare i den grad risikovurderingen beskriver virkelige forhold.
I analysene av data fra fremmedartsdatabasen fant vi et mønster som likner på mønsteret i andre analyser. Flest fremmede arter har etablert seg i Norge som følge av forvilling, etterfulgt av arter som har kommet til landet som blindpassasjer. Dette står i motsetning til ikke-reproduserende fremmede arter, hvor blindpassasjer er langt den viktigste spredningsveien. Begge grupper do-mineres av karplanter. De tidligst ankomne fremmede artene er kommet som blindpassasjer i 1765. Dette er også den spredningsveien, der antallet av arter tidligst (i 1908) når 50 % av det nåværende nivå. Generelt er den relative utviklingen over tid, dvs. tidspunktet for når antallet av arter fra en spredningsvei når en viss prosentdel av det nåværende nivå, ganske lik mellom spredningsveier. Kun arter som er kommet med sekundær spredning fra naboland skiller seg ut med sen ankomst (1875) og sen 50 prosentil (1975). For ikke-reproduserende fremmede arter er den relative utviklingen lik for spredningsveiene blindpassasjer, forvillet og arter med ukjent vektor, mens arter som er satt ut er litt forsinket i forhold til disse.
Hovedparten av arter i fremmedartsdatabasen er knyttet til det terrestriske miljø. Forvillede arter dominerer denne gruppen, etterfulgt av blindpassasjerer. Terrestriske arter domineres av kar-planter og insekter, og utviklingen over tid svarer derfor til utviklingen for disse gruppene. For arter knyttet til det marine miljø er spredningsveiene forvilling og blindpassasjer omtrent like vik-tige. Arter som er satt ut, og i de senere årene også forvillede arter, er de dominerende blant fremmede arter i det limniske miljø.
fremmede arter, spredningsveier, biologisk invasjon, alien species, distribution pathways, biological invasion
-
Bratli, Harald; Evju, Marianne; Jordal, John Bjarne; Skarpaas, Olav & Stabbetorp, Odd Egil
(2014).
Hotspot kulturmarkseng. Beskrivelse av habitatet og forslag til nasjonalt overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2720-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rapporten beskriver arbeidet med hotspot kulturmarkseng i ARKO-prosjektet (Arealer for Rød-listearter – Kartlegging og Overvåking) gjennom hele perioden, fra 2009 – 2014. Rapporten er en videreføring og avslutning av arbeidet fra 2009 og 2010 rapportert i Bratli et al. (2011). I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i kulturmarkseng (slik denne er definert i Naturtyper i Norge), som omfatter både slåttemark og naturbeitemark, og vektlagt artsgruppene karplanter og beite-marksopp. Gjennom prosjektet har vi foretatt en beskrivelse og avgrensing av hotspot-habitatet, dokumentert utbredelse og artsmangfold av karplanter og sopp tilknyttet habitatet, vurdert habi-tatets utbredelse og forekomstfrekvens, vurdert arealenes relative betydning for de tilstedevæ-rende rødlisteartene, og identifisert de viktigste miljøvariabler og påvirkningsfaktorer. Med ut-gangspunkt i dette foreslår vi et nasjonalt overvåkingsopplegg for hotspot kulturmarkseng.
Eksisterende databaser med informasjon om rødlistede arter (Artskart) og lokaliteter (Naturbase) er analysert. Lister med 86 rødlistede karplanter og 104 beitemarksopp, som forekommer i typen, er utarbeidet og analyser av fordelingsmønstre gjennomført. En analyse av artenes opptreden i Naturbase-lokaliteter av ulike naturtyper indikerer at kulturmarkseng har stor relativ betydning for rødlisteartene.
Kartlegging og utprøving av metoder er foretatt i tre ulike delprosjekter: 1 – tilfeldig utvalg av lokaliteter fra Naturbase, 2 – tilfeldig utvalg av overvåkingslokaliteter i rutenett i seks områder, 3 – utprøving av overvåkingsmetodikk i rutenett i Buskerud fylke. I hvert datasett er samtlige kar-planter og beitemarksopp, samt miljøparametere og aktuelle overvåkingsindikatorer registrert. Engenes fordeling regionalt og langs ulike miljøvariabler er sammenstilt, og forholdet mellom artsrikdom og miljøvariabler er analysert. Vi fant få klare sammenhenger mellom artsrikdom av rødlisteartene og miljøvariabler. Resultatene viser at hotspot kulturmarkseng (kulturmarkseng med rødlistearter eller potensiale for rødlistearter) omfatter enger langs det meste av kalkinn-holdgradienten (trinn 3−6), med hovedvekt på de to mest kalkrike trinnene (trinn 5 kalkrik og trinn 6 kalkmark). Hotspot-habitatet omfatter både friske og moderat tørkeutsatte enger. De er lite eller ikke gjødslet, fortrinnsvis moderat beitet og i aktuell ekstensiv bruk, men kan også omfatte enger som ikke er i bruk, eller brukes svært ekstensivt. De omfatter gjengroingstrinn 1−3. Det må forekomme partier med åpen eng, heldekkende busksjikt inngår ikke. Både slåttemark og naturbeitemark inngår. Hverken vegetasjonsregionkart eller berggrunnskart gir grunnlag for å avgrense overvåkingens definisjonsområde. På bakgrunn av dette forelås fastmarks-Norge un-der skoggrensa som definisjonsområde.
Fordi forekomstfrekvensen av hotspot-habitatet er så vidt lav, vil tilfeldig utvalg av overvåkings-lokaliteter ikke egne seg. Vi har brukt data samlet inn i prosjektperioden til å vurdere hvordan definisjonsområdet kan stratifiseres i JA- og NEI-areal, hhv. areal med stor og liten sannsynlighet for forekomst av hotspot-habitatet, og hvor mange overvåkingslokaliteter av JA- og NEI-ruter som bør inngå i et overvåkingsopplegg for å kunne oppdage en gitt endring i areal, tilstand og artsrikdom over tid. Vi foreslår et overvåkingsopplegg med 5-årig omdrev, med til sammen 300 JA- og 300 NEI-ruter totalt pr. omdrev, men at antallet NEI-ruter justeres når mer informasjon foreligger. Valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse beskrives, og en kort oppsummering av foreslått overvåkingsopplegg presenteres i kapittel 6.
Overvåking, kulturmarkseng, rødlistearter, engplanter, beitemarksopp, Monitoring semi-natural grassland, red listed species, vascular plants, grassland fungi
-
Brandrud, Tor Erik; Evju, Marianne & Skarpaas, Olav
(2014).
Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2674-5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper
ble igangsatt i 2013 og er nærmere beskrevet i foreliggende rapport. Kalklindeskog defineres
som kalkskogsmark dominert av lind og hassel/eik. Naturtypen er godt kartlagt og forekommer
på et begrenset antall av ofte svært små lokaliteter i Oslofjordsdistriktet, med utposter ved Eikeren-
Tyrifjorden-Mjøsa. Internasjonalt er dette en ytterst sjelden naturtype, med tyngdepunkt i
SØ Norge. Kalklindeskog er et hotspot-habitat som huser 50 sterkt spesialiserte, truete kalklindeskogsopper
som er knyttet sterkt til denne naturtypen.
Hovedmålsettingen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete
kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), dernest å registrere endringer i utbredelse og
tilstand/habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. Istedenfor å overvåke én og én truet
art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklindeskog muligheter for å
overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers (definisjonsområde).
Definisjonsområdet er her hele utbredelsesområdet av kalklindeskog (innenfor kalkområdet
Oslofeltet; fra Bamble til Biri). Et representativt utvalg av lokaliteter er foretatt ved tilfeldig uttrekk
av kjente lokaliteter. I alt 30 overvåkingslokaliteter er trukket ut; herunder 10 noe større,
særlig rike lokaliteter med potensial for mange kalklindeskogsopper (trukket fra 20 kjente
store), og 20 små til fragmentariske lokaliteter (trukket fra 85 kjente). I tillegg inngår Dronningberget
(Bygdøy), som er den rikeste lokaliteten vi kjenner for kalklindeskogsopper, og hvor
soppregistreringer har blitt gjennomført i 29 år.
Valg av overvåkingsindikatorer og design for registrering av indikatorvariablene er nærmere
beskrevet i rapporten. Variablene inkluderer punktregistreringer knyttet til registrering av soppindivider,
samt variabler som registreres lokalitetsvis.
Overvåkingen av kalklindeskogsopper foregår ved fruktlegeme/individ-registering i to feltrunder
pr. sesong over tre år, med påfølgende tre års pause til neste overvåkingsomløp. Overvåkingsindikatorer
og tilhørende variabler knyttet til areal og tilstand for kalklindeskog registreres
en gang i løpet av et overvåkingsomløp. En kortversjon av overvåkingsopplegget beskrives
i egen boks i kap. 3.
De 31 overvåkingslokalitetene og deres habitat-kvaliteter samt kjente forekomster av kalklindeskogsopper
er nærmere beskrevet i Vedlegg 2.
overvåking, kalklindeskog, kalklindeskogsopper, utvalgt naturtype,truete arter, hotspot-habitat,Monitoring, calcareous lime forest, calcareous lime forest fungi,
selected habitat type, threatened species, hotspot-habitat
-
Skarpaas, Olav; Stabbetorp, Odd Egil & Bakkestuen, Vegar
(2014).
Vurdering av populasjonsendringer på grunnlag av artsfunn.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2185-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I dette prosjektet har vi vurdert mulighetene for å estimere tilstand og trender i mengden av arter på grunnlag av forekomstdata. En viktig potensiell anvendelse for dette er Naturindeksen, hvor bruk av forekomstdata vil kunne øke utvalget av indikatorarter og supplere eller erstatte ekspertvurderinger.
Artsforekomster er heterogene og usystematiske data fra mange ulike kilder og med mye støy. Analyse av slike data krever metoder som kan skille endringer i mengde og utvikling av arten (reelle populasjonsendringer eller prosessvariasjon) fra støy knyttet til observasjonsprosessen (observasjonsfeil). Det teoretiske rammeverket vi har brukt for å oppnå dette er såkalt ”state-space modelling” som kombinerer populasjonsmodeller og observasjonsmodeller.
For at forekomstdata skal kunne gi tilstrekkelig presise og forventningsrette estimater av til-stand og trender i mengde, må datasettet ha en viss romlig utstrekning og oppløsning. Videre må det være samlet inn data over en viss tid med tilstrekkelig innsats. I tillegg bør arten ikke være for vanskelig å oppdage eller av liten interesse for observatører. På grunnlag av simule-ringer har vi definert et sett med tommelfingerregler for datakvalitet og vurdert forekomstdata for karplanter, lav, sopp og sommerfugler i Norge i henhold til disse kriteriene.
Med foreliggende data fra GBIF (2010) er det mulig å beregne tilstand og trender i alle fylker for karplanter, i enkelte fylker for sopp og lav, og i et fåtall kommuner for karplanter. Det er bare Oslo og Kristiansand som har høy nok innsats til presis estimering av abundans, og dette gjel-der bare karplanter. For å estimere vekstrater, er datagrunnlaget tilstrekkelig for karplanter, sopp og sommerfugler i et titalls kommuner. For lav er datagrunnlaget for tynt i alle kommuner
Forekomstdata kan danne et kvantitativt grunnlag for mange karplanter som kan inngå som indikatorer i alle de terrestre økosystemene i Naturindeksen (myr og våtmark, åpent lavland, skog og fjell), og for en del sopp og lav i skog og fjell. Økologisk homogene artsgrupper kan være et godt alternativ til enkeltarter, særlig for sopp og lav, både fordi man slik kan redusere taksonomiske problemer, og fordi det gir større datamengder å jobbe med.
Artsobservasjoner er etter hvert blitt en sentral databank for forekomstdata, og har store mengder observasjoner i tillegg til GBIF. Dette kan bli en verdifull datakilde på sikt, men det vil ta flere tiår, og data derfra må gjøres enkelt tilgjengelig, ikke bare med innsynsløsninger, men med omfattende nedlastingsmuligheter. Det vil også kreve videre metodeutvikling for å håndte-re observasjonsfeil.
Vi anbefaler at (1) modellering basert på forekomstdata videreføres for modellerte karplanter i Naturindeksen, med metoden beskrevet her, (2) eksisterende indikatorarter hvor forekomstda-ta brukes som støtte for ekspertvurderinger også benytter forekomst-modellering, (3) eventuel-le nye indikatorer (særlig karplanter, samt sopp og lav i skog og fjell) vurderer analyser med forekomstdata, og at (4) metoder for å håndtere observasjonsfeil i forekomstdata videreutvik-les, da dette kan være eneste farbare vei til en lokal Naturindeks i fravær av en massiv sats-ning på overvåking.
-
Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav & Staverløkk, Arnstein
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2013).
Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer».
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2590-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av
fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk
og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll
over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede
organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å
øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen
med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og
aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko.
Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har
snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer
og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også
import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen
potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses
direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer
44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten
i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i
Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke,
skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største
eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i
en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk
tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden.
Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser
med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og
bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater.
Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var
svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper.
Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter.
Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde
i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge.
Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært
liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per
prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte
arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det
meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62
arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar
mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede
arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært
høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger.
Fremmede arter, importhavner, invertebrater, karplanter, feltundersøkelser, tømmerimport, Alien species, harbours, invertebrates, vascular plants, fieldsurveys, timber-import
-
Sverdrup-Thygeson, Anne; Evju, Marianne & Skarpaas, Olav
(2013).
Nasjonal overvåking av hul eik. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2617-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rapporten beskriver overvåkingsopplegget for hule eiker slik det er utviklet i ARKO-prosjektet.
Vi har tatt utgangspunkt i data fra to år med pilotstudier i hotspot-habitatet Hule eiker i ARKO
(Sverdrup-Thygeson et al. 2011) og benyttet disse til å estimere grunnleggende viktige parametere
for et nasjonalt overvåkingsopplegg for hule eiker. Grunnprinsippene er hentet fra det
svenske forslaget til overvåking av ”Skyddsvärda träd” (Naturvårdsverket 2009).
Vi har tatt utgangspunkt i at det overordna formålet er å få oversikt over status og tidsutvikling
for antall og økologisk tilstand for hule eiker i Norge, i praksis vurdert ut fra endring i antall hule
eiker og endring i tilstand, primært treomkrets og gjenvoksing.
Definisjonsområdet for overvåkingen av hule eiker er satt til å inkludere alt areal under 400
moh. i kommuner der det er minst to funn av eik i Artskart eller forekomst av UN Hul eik eller
naturtypelokaliteter der det er sannsynlig at det forekommer grov/hul eik. Dette gir et definisjonsområde
for overvåking av hul eik på ca. 41 000 km2.
Vi har videre gjort en vurdering av hvorvidt sannsynlighetsbasert utvalg eller et arealrepresentativt
(tilfeldig) utvalg vil være best egnet for formålet, og vurdert hvor store andeler av ruter
med antatt forekomst og antatt fravær av eik (henholdsvis ja- og nei-ruter) som bør feltvalideres.
Vi har også analysert hvilket antall overvåkingsruter som vil være påkrevet for å oppdage
en gitt endring med en viss sannsynlighet (power-analyser).
Vår konklusjon er at et tilfeldig utvalg med en viss overrepresentasjon av ja-ruter er nyttig, men
det er også viktig å få inn informasjon fra nei-ruter, som utgjør en betydelig andel av arealet.
Det kan være nødvendig med en justering av antallet ruter når mer informasjon foreligger fra et
komplett omløp, men basert på de data vi har hatt tilgjengelig, antyder resultatene at 500 faste
overvåkingslokaliteter vil gi grunnlag for å kunne oppdage en relativ endring i størrelsesorden
20 % i antallet eik. Med 500 ruter, fordelt på 20 % ja-ruter og 80 % nei-ruter, vil forekomstfrekvensen
av eiker med all sannsynlighet være høy nok til å kunne oppdage relativt små endringer
både i størrelsen og gjenvoksingstilstanden til eiketrærne.
-
Garnåsjordet, Per Arild; Aslaksen, Iulie; Framstad, Erik; Nilsen, Jan-Erik & Skarpaas, Olav
(2013).
Naturindeksen for skog på kommunenivå. Utprøving av metoder.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2522-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Store deler av Norges biologiske mangfold er knyttet til skog. Den praktiske skogforvaltningen foregår lokalt, både ved at kommunene etter skogloven er tillagt et betydelig ansvar og ved de enkelte skogeiernes aktive drift av skogen. Dermed blir også forvaltningstiltak for å bevare skogens biologiske mangfold i stor grad forankret lokalt. For at Naturindeksen (NI) for skog skal kunne bli et effektivt verktøy for bevaring av skogens biologiske mangfold, er det viktig at indeksen har en innretning og romlig oppløsning som er relevant også på lokalt nivå.
Dette prosjektet har hatt som mål å utprøve mulighetene for å lage en naturindeks for skog til-passet utvalgte skogkommuner i ulike deler av landet. Tilnærmingen har dels bestått i å bereg-ne NI-verdier for disse kommunene, dernest å bruke dette som utgangspunkt for en dialog med lokale skogbruksmyndigheter og skogeiere om indeksens relevans som lokalt forvaltningsverk-tøy og om de enkelte indikatorenes verdier for de respektive kommunene. I tillegg har vi be-regnet naturindeksverdier basert på data fra Miljøregistreringer i skog (MiS), dels fra Lands-skogtakseringens registreringer og dels fra tilsvarende registreringer i lokale skogbruksplaner.
I dialogen med lokale skogbruksrepresentanter var inntrykket at NI for skog ble oppfattet som interessant og potensielt relevant også på lokalt nivå. Det var noen klare avvik mellom NIs tall for kommunene og deres egen oppfatning om de aktuelle indikatorene. Dette skyldes i hoved-sak at indikatorene i NI er basert på regionale (eller nasjonale) tall som ikke reflekterer kom-munens spesielle naturforhold eller driftshistorie. Det var også noen avvik mellom hvilke indika-torer som er inkludert i NI og hvilke som kommunene mente burde vært inkludert. Kommunens representanter mente også at en del indikatorer burde ha høyere verdi i deres kommune enn NI viste (f.eks. for storfugl), mens enkelte andre indikatorer kanskje fikk for høy verdi. Med mer representative data for indikatorene i de enkelte kommunene bør det være mulig å gjøre NI betydelig mer relevant på dette forvaltningsnivået. Referansetilstanden bør da også skaleres ned til lokalt nivå dersom NI skal kunne gi meningsfylte tall for de enkelte kommunene.
NI basert på MiS-registreringer fra Landsskogtakseringen ligger generelt vesentlig høyere enn NI beregnet fra MiS-verdier fra de lokale skogbruksplanene, trass i at registreringsmetodene skal være like. Dette kan skyldes forskjeller mellom regionale og lokale konsentrasjoner av livsmiljøer, forskjeller i inngangsverdiene for registrering av de enkelte livsmiljøene, ulikheter i skogtyper og aldersklasser som er registrert, samt forskjeller i gjennomføringen av registre-ringene (bl.a. oppfølging av metodene, tidsbruk etc). Uten at årsakene til avvikene mellom MiS-verdier fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanene er klarlagt, synes det vanskelig å ba-sere en lokal NI for skog på MiS-data fra skogbruksplanene.
Det kan være mulig å utvikle en mer representativ lokal NI for skog ved å bruke mer av regi-streringsmaterialet fra skogbruksplanene, ved å bruke ulike former for modellering for å få mer robust interpolering av verdier for indikatorer som mangler observasjoner i enkelte kommuner, eller ved mer systematisk å innhente vurderinger av indikatorverdier fra lokale informanter. En mer representativ NI på lokalt nivå kan fungere som grunnlag for en dialog mellom ulike inter-essenter om lokale miljømål for skog.
-
Brandrud, Tor Erik; Skarpaas, Olav & Sverdrup-Thygeson, Anne
(2013).
Naturindeksens dødvedindikatorer og artsmangfoldet av vedboende sopp.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2579-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammenhengen mellom konsentrasjoner av dødved (Naturindeks-indikatorene MiS-livsmiljø liggende- og stående død ved, samt gamle trær) og forekomst av dødvedarter av sopp er un-dersøkt.
Det ble funnet liten til ingen korrelasjon mellom hyppighet av dødvedarter og MiS-areal av kon-sentrasjoner av død ved og gamle trær på regionalt-nasjonalt nivå, med kommuner som regi-streringsenhet. Dette gjaldt både vanlige dødvedarter og rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran og furu.
En nærmere studie med registrering av læger/lægerkonsentrasjoner og vedboende, rødlistede gammelskogsarter knyttet til gran ble gjennomført i Lunner, Kragerø og Drangedal/Skien. Her ble det funnet en høyere lægerfrekvens av rødlisteartene i spredte forekomster versus i død-vedkonsentrasjoner. Særlig “hardved-artene” duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsone-kjuke (Phellinus nigrolimitatus) ble ofte funnet på spredte læger, noe som forklares ved at disse i studieområdene er knyttet til skogtyper som i Norge pr. i dag har generert lite dødvedkonsen-trasjoner. Videre ble det funnet store regionale forskjeller i lægerfrekvens, med meget lav fre-kvens av rødlistearter i Kragerø, som er utenfor hotspot-regionen for slike rødlistearter i Norge. I Drangedal ble det funnet at kun en tredjedel av alle funn av granboende rødlistearter var knyt-tet til MiS-figurer av liggende død ved.
Følgende konklusjoner anføres når det gjelder bruk av ulike dødvedindekser:
1. Samsvar direkte/indirekte dødvedindikatorer: Høy forekomst/konsentrasjoner av død ved og forekomst av vedboende rødlistede gammelskogsarter er i liten grad korrelert, men data om disse forekomstene kan utfylle hverandre, og begge typer indikatorer bør derfor benyttes. Artsindikatorene bør vektes like mye som de indirekte indikatorene.
2. Store forskjeller høy/lavproduktiv skog: Dødvedkonsentrasjoner fanger ikke opp alle habitat-kvaliteter knyttet til død ved. Konsentrasjonene finnes mest i bestander med høyproduktive skogtyper, og lite i de middels/lavproduktive typene av gammelskog. Dødvedindikatorene bør derfor skille på ulike skogtyper/bonitetsklasser.
3. Det er vesentlig å skille mellom dødvedkonsentrasjoner i naturskog, dannet over lang tid, versus konsentrasjoner dannet på kort tid i høyproduktiv skog med rask vekst og kort omløp. Førstnevnte er viktig for vedboende gammelskogsarter, mens sistnevnte som vi har mest av pr. i dag, viser seg ofte å ha ensartet dødved og dødvedsamfunn.
4. Dødvedprofil som indikator på naturtilstand: Viktige habitat-kvaliteter er ofte knyttet til variert dødved produsert over lang tid. Fordeling av mye nedbrutt versus middels/lite nedbrutte læger bør derfor vektlegges. Dødvedprofil (5-delt skala) er antageligvis den beste indikatoren på naturskogstilstand, og bør vurderes inkludert i Naturindeksen. Det-te er også foreslått som parameter for overvåking av verneområder.
5. Andel gammelskog som indikator: For å kompensere for manglende dødveddata fra lavproduktiv skog (som pr. i dag sjelden har dødvedkonsentrasjoner), foreslås å bruke forekomst/frekvens (i skoglandskapet) av gammelskog som en indirekte indikator.
6. Det bør etableres tidsserier for artsindikatorene blant vedboende gammelskogsartene. I dag er naturindekstilstanden anslått indirekte basert på en ekspertvurdering av habitat-utvikling (dødvedutvikling).
-
Pedersen, Bård & Skarpaas, Olav
(2012).
Statistiske egenskaper til Naturindeks for Norge. Usikkerhet i datagrunnlaget og sensitivitet.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2392-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Naturindeks for Norge er et sammensatt mål for biologisk mangfold som beregnes for et geo-grafisk område og et gitt tidspunkt ut fra et antall biodiversitetsindikatorer. Hver indikator repre-senterer et aspekt av biologisk mangfold. Rent matematisk defineres naturindeksen som et veid gjennomsnitt av skalerte indikatorer. Skalering av indikatorene skjer ved hjelp av tre ulike skaleringsfunksjoner, LOW, MAX og OPT. Funksjonene inneholder en parameter kalt referan-severdien. Alle observasjoner eller målinger av en indikator angis med usikkerhet. Ved bereg-ning av naturindeksen behandles denne usikkerheten ved å tilordne en sannsynlighetsfordeling (her kalt samplingfordeling) til hver enkelt observasjon av en indikator. Ut fra dette beregnes en tilsvarende fordeling for naturindeksen. Medianen i denne fordelingen benyttes som et estimat for naturindeksens verdi, og et 95 % konfidensintervall angir usikkerheten i dette estimatet.
Denne rapporten undersøker og forklarer hvordan usikkerhet i datagrunnlaget påvirker estima-tene av naturindeksens verdi. Her kalles en slik effekt for lokasjonsforskyvning. Videre under-søkes hvordan eventuell lokasjonsforskyvning påvirker indeksens sensitivitet overfor endringer i biodiversitetsindikatorene. Det undersøkes også i hvilken grad naturindeksen er robust i for-hold til feil i referanseverdiene. I rapporten studeres enkle, konstruerte eksempler med identisk fordelte indikatorobservasjoner, hvor en er i stand til å beregne sannsynlighetsfordelingen til naturindeksen numerisk. Det foretas også en matematisk analyse av lokasjonsforskyvning.
Analysene viser at størrelsen på lokasjonsforskyvning avhenger av hvilken skaleringsfunksjon som benyttes, indikatorenes forventningsverdier før skalering, spredningen i deres fordelinger og antall indikatorer som indeksen beregnes fra. Forskyvningen kan være både positiv og ne-gativ. Lokasjonsforskyvning øker svakt i absoluttverdi med antall indikatorer, men nærmer seg raskt en grense. Absoluttverdien til forskyvningen øker med økende usikkerhet og er større jo nærmere de oppgitte verdiene for indikatorene er referanseverdiene. Skaleringsfunksjonene LOW og MAX gir generelt mindre forskyvning enn OPT. Vi viser at økende usikkerhet i datae-ne både kan øke og redusere følsomheten til estimatet av naturindeksen overfor endringer i biodiversitetsindikatorene. Dette avhenger av om endringene i indikatorene er assosiert med økninger eller reduksjoner i lokasjonsforskyvning. Naturindeksen ser ut til å være robust over-for feil i referanseverdiene.
-
Skarpaas, Olav; Brandrud, Tor Erik & Sverdrup-Thygeson, Anne
(2012).
Rødlister. Fra fundament til forvaltning.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2186-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rødlista for arter utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for forvaltning av norsk natur. Målet
med dette prosjektet har vært å styrke og utvikle verktøy for forvaltning av biologisk mangfold
knyttet til rødlista. Det er viktig med økt kunnskap både når det gjelder rødlistas rolle i samfunnsdebatten,
grunnlaget for rødlisting av arter, rødlistearters forekomster og utvikling, samt forvaltningsstrategier
i forhold til rødlistearter. I dette prosjektet har vi tatt for oss slike problemstillinger
på de ulike trinnene i forvaltningen av sjeldne og truete arter fra fundamentet av natur- og
samfunnsvitenskap, via etablering av rødlister (trinn 1) og lokalisering av rødlistearter (trinn 2), til
den praktiske forvaltningen av rødlistete arter (trinn 3). Samfunnsmekanismer rundt opprettelse
og anvendelse av rødlista omtales i en egen rapport (Jørstad & Skogen 2008). Her rapporterer vi
de naturvitenskapelige resultatene fra prosjektet.
Vårt bidrag til etablering av rødlister (trinn 1) er en ny metode for levedyktighetsanalyse basert på
forekomstdata. Med IUCN-kriteriene, som de siste revisjonene av den norske rødlista baseres på,
vektlegges kvantitative levedyktighetsanalyser som grunnlag for rødlisting i større grad enn tidligere.
De fleste etablerte metoder for levedyktighetsanalyser krever imidlertid data om demografi
og populasjonsutvikling over tid, men for mange arter finnes bare informasjon om sted- og tidfestede
forekomster (vitenskapelige samlinger, herbarier, krysslister, osv.). Vi har utviklet en metode
for levedyktighetsanalyse basert på forekomstdata, som muliggjør levedyktighetsanalyse for langt
flere arter (kapittel 2). Denne metoden kan gi realistiske estimater av utdøingsrisiko fra forekomstdata,
hvis man tar hensyn til observasjonsusikkerhet i analysen. Metoden bør imidlertid
bare brukes der datagrunnlaget er tilstrekkelig. Med foreliggende data for Norge, er det mulig å
beregne trender og levedyktighet for en del karplanter, og noen sopp, insekter og lav.
For mange artsgrupper krever forvaltning av rødlistearter koblinger til miljøegenskaper som muliggjør
lokalisering av artene og miljøer de trives i (trinn 2). Vi har analysert forholdet mellom arter
og miljøvariabler i hotspots for enkelte store grupper av rødlistearter: hul eik og kalklindeskog
(kapittel 3). For hule eiker har vi sett på betydningen av miljøvariabler knyttet til enkelttrær og
omgivelser for rødlistete billearter, og utviklet prediksjonsmodeller for artsrikdom basert på disse
miljøvariablene. Vi ser klare forskjeller mellom billesamfunn i hul eik i skog og kulturlandskap,
mellom trær med ulike egenskaper (f.eks. omkrets, hulrom, dødved i omgivelser) og mellom hulrom
og krone i enkelttrær. Slik variasjon kan brukes til å predikere hotspots, og må tas hensyn til i
forvaltningen, men er foreløpig vanskelig å knytte til kart fordi stedfestet informasjon om relevante
miljøvariabler mangler. For kalklindeskoger er det enklere å koble forekomster til geografisk informasjon
om naturmiljø og påvirkninger. Våre analyser antyder at forekomsten av denne naturtypen
er om lag halvert i forhold til ”urnaturen” i indre Oslofjord. Det er imidlertid stor geografisk
variasjon i potensialet for kalklindeskog, både knyttet til topografi og arealdekke. I kalklindeskog
er sannsynligheten for å treffe på rødlistearter av sopp størst i partier med mineraljord og dominans
av lind og hassel, og til dels eik. Likevel finner vi flest forekomster av rødlistearter på flatere
partier med moldjord og innslag av andre treslag, fordi disse miljøbetingelsene er vanligst i landskapet.
God praktisk forvaltning av rødlistearter (trinn 3) forutsetter omfattende kunnskap om arter i konkrete
landskaper og en måte å systematisere denne på i forhold til virkemidler og tiltak, dvs. en
forvaltningsplan.
-
Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav & Staverløkk, Arnstein
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2012).
Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter».
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2519-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Fremmede arter er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Globalisering og økt internasjonal handel øker potensialet for utilsiktet spredning av fremmede arter over landegrenser. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer «på lasset» ved trans-port av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av planter og planteprodukter er en av de viktigste innførselsvektorene for slik utilsiktet spredning både globalt og i Norge.
En rekke fremmede arter som allerede er observert i norsk natur eller kan ankomme i nær framtid (såkalte dørstokkarter) medfører økologisk risiko. Artsdatabanken definerer økologisk risiko knyttet til fremmede arter som en kombinasjon av invasjonspotensial og økologisk effekt.
Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal munne ut i forslag til overvåkingsprogram og i tillegg foreslå tiltak som kan bidra til å redusere risiko for innførsel av uønskede arter via planteimport.
I prosjektet har vi konsentrert oss om import av planter som har stått utendørs på friland i opp-rinnelseslandet, dvs. flerårige trær, busker og urter som importeres med jordklump. I all hoved-sak er dette planter i varenummer 06029021 i Tolltariffen 2012. Denne importen er tredoblet fra ca. 5200 tonn i 1997 til ca. 15800 tonn i 2011, som tilsvarer økning fra omtrent 1000 til 3000 containere per år. I 2011 kom 95% av importen fra tre eksportland, Nederland (62%), Tyskland (25%) og Danmark (9%) og under 1% fra land utenfor Europa. I de store eksportlandene er planteindustrien organisert i store, dels multinasjonale selskaper og planter som importeres kan ha et annet opprinnelsesland enn eksportlandet. I Norge er importen delvis organisert gjennom grossister og delvis bedrifter som importerer direkte for egen detaljomsetning. Trans-porten foregår svært effektivt og det er i praksis bare kjøretida som avgjør hvor lang tid det tar fra en plante kommer til landet og til den er ute i detaljistleddet. Ingen varer kan distribueres fra importstedet før Mattilsynet har kontrollert og frigitt lasten, enten i form av en elektronisk do-kumentkontroll eller en fysisk kontroll. Fysisk kontroll omfatter visuell inspeksjon og leiting etter planteskadegjørere.
fremmede arter, invertebrater, karplanter, importcontainere, feltundersøkelser, importsteder, alien species, invertebrates, vascular plants, transport-containers, field-surveys, import-sites
-
Skarpaas, Olav & Pedersen, Bård
(2012).
Forecasting the Nature Index. A comparison of methods.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2389-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Nature Index (NI) is an aggregate of many biodiversity indicators developed to give an
overview of the state and trends of biodiversity. The NI is currently also being considered and
implemented for other applications such as monitoring of national ecological sustainability and
assessments of local management plans. For these and other applications of the NI, methods
for forecasting future trends and responses to pressures and management actions are needed.
In this report we discuss the opportunities for systematic forecasting of the NI. Our goal is twofold:
First, to provide a basis for decisions regarding forecasting of the NI framework in general
and, second, to provide specific advice for forecasting the current implementation of the Nature
Index for Norway.
The report briefly describes the current NI framework and its implementation in Norway and
then discusses alternative forecasting methods in relation to the various purposes of forecasting
and the properties of the NI with consequences for forecasting. Finally, a selection of methods
is tested using simulated data and real data for forest in Norway.
Ideally, we need a framework for forecasting that allows non-linear dynamics and covariates
(mechanisms) and can handle missing values and short time series. Multivariate analysis may
be necessary for certain applications. Automated forecasts may be necessary when there are
many time series, and useful for on-the-fly updates and forecasts online. No forecasting method
completely satisfies these requirements. For indicators that are known to follow standard
population dynamics models, these models may be the best predictive tools. For certain parameter
values the Ricker model may be a useful representation of the aggregated NI. The
drawback is that these models must be specifically tailored to each case. Of the generic tools,
ARIMA seems to be the most promising, as it includes common population dynamics models
as special cases and a method to deal with non-stationarity (differencing), the incorporation of
pressures is straightforward, modeling dependence among indicators is possible and procedures
for automated model selection and forecasting exist.
Our tests on simulated time series and data for forest suggest that ARIMA is the best alternative
(considering bias and precision) among formal methods when the underlying dynamics are
unknown and the time series are sufficiently long. When the underlying dynamics are known,
specific dynamic models may perform better. However, for the current low number of data
points in time in the NI (4-5), simple naive forecasts perform better than formal methods. When
forecasts are made at the NI level, disregarding individual indicators, the best approach seems
to be to extrapolate the current state; linear extrapolation of the trend between the two last observations
is better when forecasts are made at the level of individual indicators and then aggregated.
KEY WORDS
Norway, Nature Index, biodiversity, forecasting, ARIMA, forest, Norge, Naturindeks, biologisk mangfold, framskriving, ARIMA, skog
-
Sverdrup-Thygeson, Anne; Bratli, Harald; Brandrud, Tor Erik; Endrestøl, Anders; Evju, Marianne & Hanssen, Oddvar
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2011).
Hule eiker - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2297-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hotspot-habitatet store, hule eiker beskrives som et sammensatt livsmediumobjekt i NiN-systemet, og finnes både i skog og i kulturlandskapet i Norge. Hule eiker ble 13. mai 2011 ved-tatt som en Utvalgt Naturtype under naturmangfoldloven. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi fra 2004 og frem til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av insekter, sopp og lav tilknyttet hule eiker over hele den norske eikeregionen.
Det finnes p.t. ingen samlet oversikt over hvor mange hule eiker som finnes i Norge, eller hvor de finnes, men det arbeides med å samle slik informasjon i Naturbase. Ulike datakilder gir ulike estimater for totalt antall hule og grove eiker i Norge: MiS-data gir estimater på 5-20 000, Na-turbasedata gir estimater på 25-40 000, og data fra arbeid i ARKO (pilotstudie) gir estimater på 40-80 000. For å komme nærmere et svar er mer feltdata og videre analyser nødvendig.
Hule eiker har et svært rikt artsinventar med mange rødlistearter. Vi vet at mer enn 100 rød-listete billearter lever i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 106 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine fore-komster i rik eikeskog, og 14 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 7 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested.
ARKO-prosjektet har gjennomført en omfattende kartlegging av rødlistearter tilknyttet grove og hule eiker, spesielt insekter. Nesten 100 eiker på 33 lokaliteter er undersøkt vha insektfeller, noen over flere år, og den totale samplinginnsatsen dekker omlag 25 000 felledøgn. Dette uni-ke datasettet har gitt mye ny kunnskap om biomangfold knyttet til hule eiker og har et stort po-tensial for videre analyse. I alt er mer enn 12 000 individer artsbestemt, av snaut 1000 ulike billearter. Av disse er 113 rødlistet. Trediameter, mengde vedmuld i hulrommene og omgivel-ser (andre hule eiker, død ved) er viktige faktorer for å forklare artsrikdom og sammensetning av rødlistearter i de hule eikene. Også for lav og sopp er det dokumentert en rekke rødlistete arter i tilknytning til eikene som er studert.
Når det gjelder status og trusler for hotspot-habitatet, kan vi si at en rekke observasjoner indi-kerer tap av og skader på hule eiker, men vi mangler systematiske data som kan dokumentere denne nedgangen og effekt av nedgangen på det tilhørende truete artsmangfoldet. Mange ste-der er også gjengroing og fortetting en betydelig trussel. Det er et sterkt behov for en overvå-king av tilstand, avgang og nyrekruttering av hule eiker og deres artsmangfold.
Vi foreslår videre uttesting av en overvåkingsmetodikk basert på tilfeldig utvalgte ruter som for-håndsinndeles i to strata avhengig av sannsynlighet for at det er hule eiker tilstede (basert på eksisterende informasjon, samt flytfototolkning), med en ulik feltinnsats i de to strataene. Meto-den er allerede testet ut i en pilotstudie, med gode resultater.
-
Nybø, Signe; Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav
(2011).
The Norwegian Nature Index 2010.
The Norwegian Directorate for Nature Mangement.
ISSN 978-82-7072-878-7.
Vis sammendrag
This report presents the first Nature Index for Norway.
The Nature Index is intended to give an overview
of the development of biological diversity and to
help to measure whether its loss is being stopped,
in accordance with international agreements. The
index is based on international methodology for
similar indices and develops these methods further.
It calculates the state of biological diversity in major
ecosystems from a set of indicators selected for
each of these to represent its biological diversity.
These indicators are either species or indirect indicators
(surrogates) that indicate the potential for
biological diversity for several species. Dead wood is
an example of such an indirect indicator. The Nature
Index consists of 309 indicators distributed over nine
major ecosystems: seabed, open sea-pelagic, coastal
waters-seabed, coastal waters-pelagic, fresh water,
open lowland, forest, mire-wetlands and mountains.
Obtaining sufficient information for some of these
ecosystems has been challenging. This is, however,
the most comprehensive comparison of data on
biological diversity ever made in Norway, and we
believe that it provides a good pointer to the state
of major ecosystems.
The results show that the state of biological diversity
in 2010 is good in the sea, coastal waters, fresh
water and the mountains (NI = 0.69-0.80), where
NI = 1 indicates the reference state for all the indicators
in the given ecosystem. Overall, open lowland
and forest have the lowest NI value of all the major
ecosystems (NI = 0.43-0.44), while mire-wetlands
is in a somewhat higher value (NI = 0.55). Open
lowland consists mainly of semi-natural habitats,
that is formerly cultivated meadows and coastal
heathlands that are dependent on management
such as grazing, heather burning or haymaking. The
lack of management and grazing animals has led
to considerable overgrowing of coastal heathlands
and grass- and herb-rich pastures, which means
that such habitats are becoming reduced in area,
and the areas that remain are also in a consistently
poor state.
The relatively low NI-value of forest is due to a
combination of a long history of forestry (leading
to e.g. less dead wood and fewer old trees) and the
low numbers of predators. Furthermore, there are
such large numbers of moose and red deer in some
areas that they negatively affect other elements of biodiversity. The NI of of forests is lowest in central
Norway and Hedmark. Mires have been exposed to
extensive ditching, peat cutting and cultivation since
the 1930s and there is a great geographical variation
in the state of the mire-wetlands ecosystem.
Some types of mire are particularly vulnerable to
long-transported nitrogen input, climate change
and motorised transport on ground when it is not
covered by snow. Mountain areas are generally
in a good state, but less so in some central parts
of southern Norway due to combinations of such
factors as long-transported pollution, changes
in land use (less use of summer pastures, more
power lines, road construction and agglomerations
of holiday homes) and climate change. In general,
the state of biological diversity in Norway seems
better than in many other parts of the world.
biologisk mangfold, tilstand, naturindeks,
ferskvann, hav, kystvann, myr, åpent lavland, fjell, skog,
utvikling, biodiversity, condition, state, Nature Index,
freshwater, sea, coastal waters, mire, semi-natural
habitats, mountain, forest, trends
-
Kausrud, Kyrre Linné; Stenseth, Nils Christian; Økland, Bjørn & Skarpaas, Olav
(2010).
Population dynamics and adaptive strategies of the spruce bark beetle Ips typographus; particulars and generalities of a forest pest.
Universitetet i Oslo.
-
Pötsch, Christine; Vandvik, Vigdis; Skarpaas, Olav & Töpper, Joachim Paul
(2010).
Resource allocation in two selected Carex species along climate gradients.
Universitetet i Bergen.
-
Certain, Gregoire & Skarpaas, Olav
(2010).
Nature Index. General framework, statistical method and
data collection for Norway.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-2117-7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Nature Index for Norway has been developed to be an aggregated measure of biodiversity
in Norway, reflecting the state of terrestrial and marine ecosystems and providing comprehensive
information to environmental managers and to the public in a simplified and understandable
way. It consists of a set of 310 biodiversity indicators that encompass important aspects of
natural biodiversity.
The present report is a general description of the Nature Index framework. It summarises the
basic concepts and definitions used, and displays the associated mathematical developments.
The report builds on and extends previous pilot studies on concepts and practical implementation
(NINA Reports 347, 425 and 426). The final results of the Nature Index will be presented
elsewhere (Nybø (ed.) 2010a,b); here we present the data collection process and an analysis
of the indicator set collected so far in order to provide information on the ecological significance
and on the inferences that can be expected.
Data on indicators were collected from experts who provided estimates of the indicator values
at several points in time using expert judgement, monitoring data or models. Experts also provided
an estimate of uncertainty with each data point in the form of quartiles, and they were
asked to indicate where insufficient information was available to provide an estimate of the indicator
value.
To combine the indicators to produce an index, the indicators are scaled by a reference value,
i.e. their value in a reference state. This serves two purposes: First, the reference state, for
each indicator, is supposed to reflect an ecologically sustainable state for the indicator, and the
scaled value measures the departure from this state. Second, because the scaled values are
all dimensionless numbers between 0 and 1, they can be averaged across, for instance, municipality,
major habitat, or taxonomic group. Thus the use of a reference value facilitates a
flexible combination of indicators expressed in different measurement units, such as abundance
or species richness.
Plain averaging of scaled indicators implies a “complete equivalence” assumption, i.e. that no
municipality, no major habitat, and no indicator is more important than another. This assumption
is not always true. Moreover, despite efforts to balance the indicator set, the indicators are
not homogeneously distributed among taxonomic groups, pressures, major habitats etc. In the
specific case of Norway, we decided, with the support of the Ecological Reference group for
the Nature Index, to apply weighting mainly to deal with heterogeneities within the indicator set.
Weights were applied across two axes of the Nature Index: across the spatial axis, so that the
index remains area-representative, and across the indicator axis, to solve issues concerning
the ecological significance of the index. Equivalence was maintained between major habitats
because this ensures that the nature index will be maximised with beta (regional) diversity as
well as alpha (local) diversity: complete loss of a major habitat implies a decrease in beta diversity,
and this will always result in a decrease of the index under equivalence between major
habitats.
biodiversity, indicators, Norway, biologisk mangfold, indikatorer, Norge
-
Økland, Bjørn & Skarpaas, Olav
(2008).
Draft pest risk assessment report on the small spruce bark beetle, Ips amitinus.
Norsk institutt for skog og landskap.
ISSN 978-82-311-0058-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The current report is a background for a Pest Risk Assessment (PRA) of the bark beetle species Ips amitinus in the PRA area of Norway, following the International Standards for Phytosanitary Measures ISPM 11 (FAO 2004). The report is based on updated information about distribution, pathogenicity and ecological information, which add to a previous PRA for this species. It is concluded that the risk of establishment is high with the current import and management practices. I. amitinus may potentially cause significant tree damage alone or in interaction with Ips typographus; however, the outcome is very much dependent on scenarios of climate development and population dynamics.
-
Nybø, Signe & Skarpaas, Olav
(2008).
Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode i Midt-Norge.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-1992-1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av bakgrunnsdokumenter som har vært utarbeidet i forbindelse med utprøving av metode for naturindeks i Midt-Norge (se NINA-rapport 425). Kapittel 1 viser veiledning for innlegging av data i tilstandsdatabasen, skjermbilde av databasen, data om tilstandsindikatorene som inngår i pilotprosjektet og hvordan åtte indikatorer er transformert. Dette er indikatorer som øker i mengde når utviklingen er på vei bort fra referansetilstanden. Kapitelet gir en oversikt over personer som har bidratt med data til pilotprosjektet, i alt
44 stk.
indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, hovednaturtyper, arter, skog, myr, våtmark, ferskvann, hav, kyst, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered species
-
Nybø, Signe & Skarpaas, Olav
(2008).
Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge
.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-1991-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Nøkkelord : indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, naturtyper, arter, skog, myr, våtmark, fjell, hav, kyst, ferskvann, åpen mark i lavland,
trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, landcover, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area, coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered species
-
Nybø, Signe; Skarpaas, Olav; Framstad, Erik & Kålås, John Atle
(2008).
Naturindeks for Norge – forslag til rammeverk.
Norsk innstituttt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-1911-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Regjeringen Stoltenberg 2006-dd. har nedfelt i sin Soria Moria erklæring: ”Regjeringen vil inn-
føre en naturindeks for Norge, for å danne et bilde av utviklingstrender i naturen inkludert kul-
turlandskapet.” Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når sine internasjonale forpliktel-
ser om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og kunne sammenlignes med utvik- ingen mot
det samme målet i relevante andre land. Dette prosjektet har tatt sikte på å utvikle et rammeverk
for hvordan en lett kommuniserbar naturindeks kan beregnes. Prosjektet gjør også vurderinger av
hvorvidt Norge har datagrunnlag til å framstille en slik indeks.
Vi foreslår en metode for å beregne naturindeksen som bygger på internasjonale tilnærminger for
naturindekser. Dette innebærer at naturindeksen bygger på at kvaliteten (=tilstanden) i arealene
skal fastsettes. Tilstanden måles ved å se på bestandsutviklingen til utvalgte arter eller
surrogater for disse. Overvåking eller ekspertvurderinger benyttes til å beregne bestands-
utvikling. Reelle overvåkingsdata er å foretrekke, men ekspertvurderingene vil bli benyttet når
overvåkingsdata ikke finnes. Ekspertvurderingene skal støtte seg på kunnskap om menneske- ige
påvirkninger, for eksempel arealendringer, omfanget av forurensninger og gjengroing osv..
Som en ny dimensjon i den norske naturindeksen, ønsker vi å inkludere at enkelte arealer har høyere
verdi for biologisk mangfold enn andre arealer. For eksempel vil fuglefjell kunne få høyere verdi
enn bymiljø. Den foreslåtte metoden innebærer at naturindeksen kan presenteres som kart eller som
grafer, og at temaindekser for ulike økosystemer og annen utvalgt natur (f.eks. truete arter og naturtyper) kan presenteres. Hvilke temaindekser som kan presenteres
avhenger av hvilke variabler en velger å inkludere i en slik naturindeks, bl.a. vil det være mulig
å framstille temaindeks på verdifulle naturtyper. Indeksen vil bli internasjonalt sammenlignbar
så sant bestandsutvikling til arter, eller surrogater for dette, benyttes til å angi tilstand.
Det er nødvendig med fokus på bestandsutvikling for arter (tilstand) og utviklingen i utbredelse
av økosystemer (naturtyper) i pågående nasjonal overvåking slik at man kan imøtekomme internasjonale
rapporteringsforpliktelser og samtidig bruke denne informasjonen i en nasjonal
naturindeks. Slikt utviklingsarbeid og datainnsamling planlegges også gjennom marine forvaltningsplaner,
vannforvaltningsarbeidet, arbeidet i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking
av biologisk mangfold, i arbeidet med å utvikle overvåkingsprogram for verneområder,
samt arbeidet som utføres ved Artsdatabanken. Det forutsettes at design og opplegg for disse
prosjektene tar inn over seg at dataene også skal brukes til å framstille naturindeks for Norge.
overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, indeks, indikator, bestandsovervåking, areal, Norge,
monitoring, mapping, biodiversity, index, indicator, species
abundance, area, Norway
-
-
Sverdrup-Thygeson, Anne; Blom, Hans H.; Brandrud, Tor Erik; Bratli, Harald; Skarpaas, Olav & Ødegaard, Frode
(2007).
Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (AR-KO). Faglig framdriftsrapport for 2006.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-1798-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging
av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet,
som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”.
Kartleggingsresultater
Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer
på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i
tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning
til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger
har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke),
Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden).
Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap
og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste
av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og
som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn
bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen.
I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk
truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert
til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog
som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier,
samt 6 rødlistede lav på eik.
AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede
sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse
og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har
da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006.
Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov
Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater
som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene,
samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter
(med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog.
Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som
viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av
kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene.
For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det
rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater
for vedboende sopp.
rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold
Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats