English version of this page

Seksjon for Botanisk Hage

Underenheter

Ansatte

Botanisk hage ble opprettet i 1814 og er landets eldste botaniske hage. Hagen er en del av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Definisjonen på en botanisk hage er en institusjon som har en samling med katalogiserte levende planter til bruk til forskning, bevaring, formidling og undervisning. Forskjellen på Botanisk hage og resten av Naturhistorisk museum er altså at samlingene i hagen er levende og at mesteparten av dem er tilgjengelig for publikum.

Botanisk hage i Oslo har over 5000 planteslag i veksthus og utendørs. Felles for alle plantene er at vi vet hvem som samlet frøene, hvor de er samlet og at all dokumentasjon er lagret i databasen vår. Denne informasjonen gjør at plantene senere kan brukes i forskningsprosjekter. Deler av plantene blir presset og oppbevart i herbariet i Lids hus for ettertiden slik at plantene kan benyttes til forskning selv om de skulle forsvinne fra hagen. Omtrent 90 prosent av alle plantene, også de store trærne, kom en gang til hagen som frø. Mange av plantene er samlet av forskere eller gartnere som har vært på vitenskapelige ekspedisjoner i Norge eller utlandet. Andre planter er kommet til Botanisk hage gjennom det internasjonale frøbyttet mellom botaniske hager.

Hvert år reiser ansatte i Botanisk hage ut og samler frø av ville planter i Norge. Disse frøene er ettertraktet av andre botaniske hager rundt omkring i verden. Til gjengjeld får vi byttet til oss en lang rekke frø som de andre hagene har samlet i sine hjemland. Dette kalles det internasjonale frøbyttet og er regulert av strenge internasjonale lover og regler. Blant annet er det ikke lov for Botanisk hage å spre frø eller avleggere av disse plantene. Dette er en av grunnene til at det ikke er lov å plukke frø fra plantene i Botanisk hage. Planter som ikke er tilgjengelige gjennom det internasjonale frøbyttet reiser vi for å samle selv. Det kan være at vi trenger mange arter fra plantegrupper som det forskes spesielt på ved Naturhistorisk museum. Det kan også være at vi trenger planter fra områder av verden hvor det er få hager å bytte frø med. Forskere og gartnere reiser gjerne sammen for å samle inn planter og frø. På denne måten sikrer vi at nødvendig informasjon om plantenes vekstforhold blir dokumentert og kan brukes av hagens gartnere. De viktigste vitenskapelige plantesamlingene finner du i Arboretet, Fjellhagen, Systemet og i veksthusene.

Botanisk hage har en stor samling av planter og frø av arter som er truet i norsk natur. Dette kalles ex situ-bevaring. Hensikten er å ta vare på det genetiske mangfoldet til disse artene og å gjøre det mulig å reintrodusere planter på steder hvor de er i ferd med å forsvinne. Den nasjonale frøbanken for norske truete arter ligger i sidefløyen på Palmehuset og er ikke tilgjengelig for publikum. Her oppbevares frø av truede planter fra hele landet. Her ligger det også et laboratorium hvor frøene blir testet regelmessig for å se at de er spiredyktige. Hvert år samles det inn nye frø til den nasjonale frøbanken og til den internasjonale frøbanken som ligger i Wakehurst i Storbritannia. Ingen norske rødlistearter sendes ut i det internasjonale frøbyttet. Truede norske planter i ex situ-bevaring kan du se i Rød- og svartelistebedet, Osloryggen, Byplantebedet og på Skandinavisk rygg.

Planter er viktige for å vekke sanser og opplevelser. Dufthagen er det eneste stedet i Botanisk hage hvor publikum inviteres til å ta og lukte på plantene. Her står det planter som tåler berøring og som ikke er så giftige at de kan være farlige for mennesker. Oldemors hage er tilrettelagt slik at den også er en sansehage for eldre og personer med demens. Lukt og smak kan vekke gamle minner og trigge personer med dement sin evne til å utrykke seg. Dette er et samarbeidsprosjekt med GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri. Det kan nok være fristende med modne rips, solbær eller epler i Oldemors hage, men disse fruktene er det strengt forbudt for publikum å plukke siden de er en del av behandlingstilbudet for personer med demens En annen måte å oppleve planter på finner du i Pilehagen. Dette er det eneste stedet barn kan få leke fritt med plantene. Her er det tunneler og rom laget av flettet levende pil. Det er også tømmerstokker og skiver fra ulike tresorter som kan flyttes rundt på for å lage både hinderløyper eller sitteplasser alt etter hva barna ønsker. I Pilehagen finnes det ingen giftige planter.

Nytteplanter og gamle tradisjonelle hageplanter er en viktig og naturlig del av en botanisk hage. I Urtehagen kan du se planter brukes som mat, medisin, tekstiler og mye annet. Mange nytteplanter er også giftige, så her er det viktig å passe på så barna ikke kommer bort i plantene. Noen av dem kan gi deg utslett hvis du tar på dem og noen av plantene er dødelig giftige. Noen matplanter, slik som tyttebær og hasselnøtter, kan høstes rett i naturen mens andre planter, slik som blomkål og hvete, er kultivert og foredlet i århundrer for å bli de matplantene vi kjenner i dag. I Botanisk hage kan du se både matplanter og deres ville slektninger i Urtehagen, Vikinghagen og i veksthusene. Gamle sorter av hageplanter og frukttrær finner du i Oldemors hage. Denne delen av Botanisk hage er et klonarkiv hvor plantene bevares gjennom vekslende hagetrender. I Oldemors hage finnes planter som har bevist gjennom årtier at de er hardføre og tåler norske vekstforhold.

Botanisk hage brukes til undervisning for studenter ved Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og til undervisning for skoleklasser på både grunnskolen og videregående. Viktige temaer for vår undervisning er evolusjon, biodiversitet, økologi og pollinering- og spredningsbiologi. De viktigste anleggene for vår faste undervisning er Systemet, Arboretet, Urtehagen og veksthusene.

Kontakt

Postadresse Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse Sars gate 1 Tøyen 0562 Oslo Telefon: +47 22851710

Enhetskoder

Koststed 28001000 Innkjøp, økonomi og lønn m.m. Gammel stedkode 280100 Vortex, FS m.m.