Avdekking av skjult biodiversitet

Visste du at det ikke bare finnes én art med sjiraff, men fire? Et tverrfaglig forskerteam fra Naturhistorisk museum i Oslo foreslår nå et helt nytt rammeverk for forskning på skjult biodiversitet  – såkalte kryptiske arter. 

Foto: Volodymyr Burdiak / Colourbox

Pressemelding

Biologer konkluderte nylig at det ikke bare finnes én, men hele fire arter sjiraffer, basert på genetiske forskjeller. Disse funnene snudde opp ned på århundre gammel kunnskap om en velkjent art, og kan sette fart på nye initiativ for å redde truede bestander. Slik «kamuflert» biodiversitet som sjiraffen er et eksempel på – eller kryptiske arter – kan utgjøre en betydelig av verdens biologiske mangfold. Men å lete etter prosessene som ligger bak denne skjulte diversiteten er en utfordrende oppgave. Spesielt siden ikke en gang forskere er enige om hva en kryptisk art egentlig er. Et tverrfaglig forskerteam fra Naturhistorisk museum i Oslo har imidlertid tatt på seg oppgaven og foreslår nå et nytt rammeverk for videre forskning på kryptiske arter. Hensikten er å utruste forskere med et felles sett med verktøy i deres jakt på prosessene som ligger bak evolusjonen av kryptiske arter.

Korrekt identifisering av arter og biodiversitet er svært viktig innen biologi og berører mange aspekter i samfunnet. For eksempel i bevaringsarbeid av biologisk mangfold, for å finne ut av hvordan økosystemer påvirkes av klimaforandringer og for å avgjøre hvilke planter som faktisk inneholder medisinsk aktive komponenter. Derfor er det essensielt å vite hvor stor del kryptiske arter utgjør av verdens biodiversitet. Dette er spesielt viktig for studier som kun baserer seg på organismers form og struktur (såkalt morfologi). For eksempel innen fagfeltet paleoøkologi, forklarer hovedforfatter bak artikkelen Torsten Struck.

– I denne artikkelen lager vi et fundament for hva en kryptisk art faktisk er, og vi baserer denne definisjonen kun på biologiske trekk. Dermed må forskere i fremtiden avgjøre om to arter er signifikant mer like hverandre enn andre nært beslektede arter som splittet lag for like lenge siden. Dette sørger for en standardisering av kryptiske arter som vil være gjeldene for forskjellige grener av livets tre, sier Struck.

– Opprinnelsen og bestemmelsen av kryptiske arter har lenge vært et problem innen evolusjonsbiologi. Det tverrfaglige forskerteamet fra Naturhistorisk museum i Oslo ledet av prof. Struck, utstyrer oss med et veikart for hvordan vi skal bryte ned barrierene som har hindret for vår forståelse innen feltet, sier Kenneth Halanych at Auburn University (AL, USA).

– Det vil tvinge forskere fra ulike disipliner til å kritisk revurdere hvordan de definerer og tolker den "skjulte" delen av jordas biodiversitet.

Rammeverket som foreslås av av forskerne ved Naturhistorisk museum vil forhåpentligvis øke vår forståelse av kryptiske arter og deres utbredelse blant jordas biodiversitet samt hvilke prosesser som ligger bak deres evolusjon. 

Publisert 9. apr. 2018 11:48 - Sist endret 9. apr. 2018 11:51