Ny rapport om livet i forurensede dammer

Hvordan er biomangfoldet i dammer langs bilveier, hvor avrenning ofte fører til høye forurensningsnivåer?

Foto: S.J. Saltveit

Avrenning fra vei inneholder mange forurensende stoffer, som følge av slitasje fra kjøretøyer og selve veien. Graden av forurensing avhenger av størrelsen på avrenningsområdet, værforhold, trafikkmengden, kjørehastig­het, mengde tungtrafikk og antall kjøretøy med piggdekk i vintersesongen.

Forurensningen spres til terrenget rundt veien via regn og snøsmelting, og består av nedbrutte produk­ter fra dekk- og bremseslitasje, korrosjons- og forbrenningsprodukter, asfalt­slitasje og veisalt. I tillegg kan tunnelvask gi en kritisk, kortvarig forurensning som har høy konsentrasjon av forurensende stoffer.

Rensedammer

Forurensning kan akkumuleres gjennom nærings­kjeden, og kan ha dødelig effekt på organismer ved høye doser. Det er påvist at mengde og mangfoldet av vanninsekter og andre dyr i elver og innsjøer som ligger nær bilveier synker som følge av forurensningen.

I et forsøk på å redusere virkningen av forurensning fra vei og for å oppfylle kravene i vannfor­skriften, har Statens vegvesen anlagt flere sedimentasjonsdammer (eller såkalte rense­dammer) langs tungt trafikkerte veier for å hindre at forurensende stoffer fra biltrafik­ken når elver og innsjøer.  

Rensedam ved Skullerud. Foto: Henning Pavels

Skitne, men viktige

Spørsmålet er derfor om slike sedimentasjons-dammer, til tross for sine ofte høye forurensnings­nivåer, har et potensial til å utgjøre et viktig habitat, som dammer er for enkelte fugler, amfibier (frosk, padder og salamander), vannlevende insekter og smådyr og kanskje også fisk. Kan slike konstruerte dammer være et viktig leveområde for mange damlevende organ­ismer, der mange arter også er rødlistet?

Målet med den gjennomførte studien av rensedammer langs vei, var å dokumentere biologisk mangfold i sedimentasjonsdammer og å illustrere faktorene som bestemmer dette mangfoldet. Til tross for høye forurensningsnivåer ble det funnet stort mangfold. Det var imidlertid betydelig variasjon, både innenfor gruppene og mellom dammene.

Ti av artene som ble funnet; to vannplanter, et planktonisk krepsdyr, en snegl, to øyenstikkere, en vannkalv (bille), to tovinger og en amfibie, er alle på den norsk rødlisten. Til tross for høye forurens­ningsnivåer bidrar derfor sedimentasjonsdammer positivt til at et høyt ferskvanns-mangfold finnes i et habitat som er truet av inngrep.

Du kan lese mer om studien i rapport nr. 62 fra Naturhistorisk museum.

Emneord: forurensign, Biologisk mangfold
Publisert 20. juni 2017 10:31 - Sist endret 20. juni 2017 10:49