Gledelig forekomst av sjeldne arter i Oslofjorden

Flere truede arter ble funnet da Naturhistorisk museum kartla planter og insekter på Lågøya i Oslofjorden.

En dragehodeglansbille på vertsplanten dragehode. 

Foto: Hallvard Elven

Lågøya ligger i et biologisk spennende område i Oslofjorden, men har inntil nylig vært dårlig undersøkt. Dette endret seg sommeren 2016, da øya ble lagt under lupen til forskere ved Naturhistorisk museum (NHM).

Nå er rapporten deres klar, og resultatet ble 250 plantearter og 126 insektarter, hvorav flere er rødlistet.

Nye voksesteder for dragehode

Av de mest spennende funnene finner vi den prioriterte planten dragehode, Dracocephalum ruyschiana.

Dragehodeblomster på en av øyene i indre Oslofjord. Foto: Kristina Bjureke

Målet med prioriterte arter er i følge naturmangfoldloven å se til at arten ivaretas på lang sikt og at den finnes i levedyktige bestander i sitt naturlige leveområde. Dragehode ble funnet på to nye, forholdsvis store voksesteder på øya, som ligger i Frogn kommune.

– Det var overraskende og gledelig at det var så mange flotte bestander av dragehode og knollmjødurt, sier botaniker Kristina Bjureke.

– Dette er planter som man normalt ikke skulle vente å finne så mye av her, fordi Lågøya i sin helhet består av gneis. Men vi ser at marine, kalkholdige avsetninger som har fulgt med øya opp fra havet under landhevingen, og ilandskylt skjellsand, har skapt gode vekstforhold for kalkelskende arter.

Unikt funn av dragehodeglansbille

Plantebestanden viste seg dessuten å huse en annen, enda sjeldnere art, nemlig dragehodeglansbillen (Meligethes norvegicus).

Billen finnes trolig kun i Norge, og den er helt avhengig av dragehode for å overleve. Observasjonen av billen på Lågøya er spesielt viktig, forklarer entomolog Hallvard Elven, som fant den kritisk truede billen.

To av dragehodeglansbillene som ble observert på Lågøya i Oslofjorden. Foto: Hallvard Elven.

– Billa er kjent fra færre enn 30 lokaliteter totalt sett, og de ligger alle på det sentrale Østlandet, ofte i pressområder rundt Oslo. Sånn sett er alle lokaliteter viktig.

– Men bestanden ligger ganske isolert i forhold til andre kjente bestander, og den ser ut til å ha gode kår sammenlignet med mange andre.

– Det er et paradoks at billa har mindre lovvern enn vertsplanten når den er langt mer truet, tilføyer Elven.

En handlingsplan for forvaltningen av både dragehode og dragehodeglansbille ble utarbeidet i 2010.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Kartleggingen ble gjort etter forslag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og utført av et team bestående av forskere fra ulike fagretninger ved museet.

Insektsforsker Hallvard Elven på jakt etter dragehodeglansbille i krattet på Lågøya. Foto: Kristina Bjureke

– Tverrfaglig samarbeid er bra for både produktet og samarbeidet her ved NHM, hevder Bjureke.

Oversikten over artsmangfoldet på Lågøya gir et bedre kunnskapsgrunnlag for den kommende reguleringsplanen for øya, og for forvaltningen av dens naturområder.

I rapporten konkluderer forskerne blant annet med at utbygging og utvidelse av de bebodde områdene kan virke negativt inn på artsmangfoldet. Samtidig fremheves det at begrenset skjøtsel i form av rydding av skog og busker vil ha en positiv effekt.

Vil du lese mer om artsmangfoldet på Lågøya kan du lese hele rapporten fra Naturhistorisk museum.

Emneord: dragehode, dragehodeglansbille, Lågøya, rødlista, rapport Av Dag Inge Danielsen, Tore Oldeide Elgvin
Publisert 6. feb. 2017 22:16 - Sist endret 7. feb. 2017 11:18