Radiolarier er en gruppe marine eukaryote protister med et skjelett av kisel som innlemmes i sedimentene når organismene dør. I Nordishavet var denne protistgruppen tidligere lite kjent, men i de senere årene har vi fått en bedre oversikt over antall arter, deres relative artssammensetning, når dagens arktiske radiolariesamfunn ble etablert, og om det er noen endemiske radiolariearter i den arktiske faunaen.
Nordishavet er spesielt med hensyn til den oseanografiske struktur og de ekstreme økologiske livsbetingelsene som råder her. Artsantallet i Nordishavet er lavt, med bare 64 identifiserte arter til nå. Radiolariefaunaen har stor likhet med faunaen i Norskehavet. Ingen av de dominerende artene som finnes i Beringhavet er observert i Chukchihavet, så det antas at det er liten transport fra Stillehavet til Nordishavet.
De grunne havområdene utenfor den eurasiatiske kysten har en faunasammensetning hvor gruppen Nassellaria dominerer. Den skiller seg drastisk fra det en har i selve polbassengene, hvor gruppen Spumellaria dominerer. Nordishavet har hatt vilkår tilsvarende dagens forhold, bare under tidligere interglasiale perioder, så som under de marine isotopstadiene MIS 5 og 7. Det vil si at radiolariefaunaen i Norskehavet bare trenger inn i Nordishavet i varme interglasiale perioder, mens den skyves sørover med den ekspanderende arktiske faunaprovins under de kalde glasiale periodene.
Det fokuseres nå på en gruppe spumellarier (genus Actinomma) som i dag dominerer radiolariefaunaen i Nordishavet. Gruppen har stor morfologisk variasjon i skjelettformen, noe som kan forklares med genetiske endringer innen den arktiske Actinomma-populasjonen. To nye arter er nylig beskrevet som endemiske. Stammer disse artene fra forfedre som invaderte Nordishavet, kan genetisk drift og allopatrisk artsdannelse delvis forklare opprinnelsen til disse morfologisk nye artene. En videre sympatrisk artsdannelse kan forklare den bemerkelseverdige rikdommen i skjelettmorfologi innen Nordishavets actinommider. Disse morfologiske endringene fant sted i et smalt tidsvindu (holocen, som er de siste ca 11 600 år), noe som viser en rask og aktiv artsdannelse, en prosess som pågår og som er et tema det nå forskes videre på.
Referanser
Bjørklund, K.R., Kruglikova, S.B., 2003. Polycystine radiolarians in surface sediments in the Arctic Ocean basins and marginal seas. Mar. Micropaleontol. 49, 231-273.
Kruglikova, S.B., Bjørklund, K.R., Hammer,Ø., and Anderson,O. R. Endemism and speciation in the polycystine radiolarian genus Actinomma in the Arctic Ocean : Description of two new species Actinomma georgii n. sp. and A. turidae n. sp. In press. Mar. Micropaleontol.