I elleve somre fra 2004 til 2016 har Øglegraverne fra Naturhistorisk museum kartlagt og gravd ut øgleskjeletter på Svalbard. I løpet av denne tiden har gruppen utviklet seg fra en gjeng amatører på tur til det beste teamet med arktiske øglegravere i verden. Vi har utviklet egne metoder for utgravning og innstøpning i felt og for preparering i laboratoriet. Den harde kjernen i øglegraverprosjektet består av noen få forskere og frivillige, alt i alt under 20 personer.
Leir ved foten av Janusfjellet i 2009.
Siden 2004 har vi lært hverandre å kjenne gjennom tett samarbeid. Feltarbeidet varer i to til tre uker hver sesong, der deltakerne bor sammenhengende i en teltleir. De første to årene betalte alle deltagerne sine egne utgifter. Dette forandret seg i 2007 da det første store pliosaurusskjelettet skulle graves ut, og kunnskapsministeren og flere sponsorer kom med midler.
Etter elleve feltsesonger kan vi nå slå fast at vi har verdens største forekomst av marine øgler fra sein jura i området rundt Janusfjellet på Svalbard. Vi har nå gravd ut to delvise pliosaurusskjeletter (kjent som "monsteret" og "Predator X"), 29 fiskeøgler og 29 langhalsede svaneøgler.I tillegg til marine øgler har resten av økosystemet de levde i, blitt kartlagt. Dette omfatter ulike typer blekkspruter i alle størrelser, sjøstjerner, kråkeboller, muslinger og metanoppkommer på havbunnen.
Fra tidlig trias har det blitt gravd ut svært mange fossiler av fiskeøgler, i tillegg til en rekke fossiler som enda ikke er identifisert. Forskningen på dette svært rike materialet kommer til å pågå i mange år framover.
Les mer om resultatene fra hver ekspedisjon i kolonnen til venstre.