English version of this page

Spitsbergen Mesozoic Research Group

Jordas middeltid (mesozoikum) er tiden fra 252 til 66 millioner år siden og er satt sammen av tidsperiodene trias, jura og kritt. Denne tiden er mest kjent for de første dinosaurene, men også for et unikt dyre- og planteliv på land, i havet og i lufta og en rekke viktige geologiske begivenheter. Superkontinentet Pangea delte seg opp og ved slutten av kritt var kontinentene tilnærmet slik de er i dag. Klimaet endret seg drastisk flere ganger.

Pliosaurus og fiskeøgler. Ill.: Tor Sponga

Få steder i verden kan dokumentere så mye av livets og Jordas historie som Svalbard. Avsetninger fra hele Jordas middeltid finnes på øygruppen, både fra havbunn og landjord. Selv om geologisk forskning har en lang tradisjon på Svalbard, er fortsatt det meste uoppdaget. Siden 2004 har Spitsbergen Mesozoic Research Group (tidl. Spitsbergen Jurassic Research Group) gravd ut fossiler og forsket på økosystemene på Svalbard i Jordas middeltid. Prosjektet dekker mange felt, og det forskes blant annet på marine reptiler (fiskeøgler og svaneøgler), dinosaurfotspor, virvelløse dyr, metanoppkommer og sedimentologi.

Prosjektet hadde sin spede begynnelse i 2001, da en gruppe forskere og studenter fant en fossil svaneøgle i svartskiferen i Slottsmøyaleddet i Agardhfjelletformasjonen (volgian, øvre jura). Funnet ble rapportert til Jørn H. Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo (NHM), som i 2004 ledet en gruppe som samlet inn fossilet. Siden den gang har Øglegraverne lett etter og gravd ut øgler i ti somre, og mer enn 40 skjeletter har blitt samlet inn. Samtidig er resten av økosystemet kartlagt gjennom studier av havdyp, temperatur, avsetninger og fauna.

Forskningen pågår, og allerede har det blitt beskrevet en rekke nye arter av svaneøgler og fiskeøgler, samt økosystemet de levde i med blant annet pigghuder og ammonitter. Et internasjonalt forskerteam ledet av Jørn H. Hurum og Hans Arne Nakrem fra NHM publiserte i 2012 de første vitenskapelige resultatene fra åtte år med utgravninger på Svalbard i et spesialvolum av Norwegian Journal of Geology. Dette har blitt fulgt av flere vitenskapelige publikasjoner.

I 2014, 2015 og 2016 reiste Øglegraverne tilbake til Svalbard for å kartlegge eldre marine reptiler og virvelløse dyr fra trias-perioden i Flowerdalen og dinosaurfotspor fra kritt-perioden i Kvalvågen. Ekspedisjonene var en stor suksess, og la grunnlaget for mye spennende forskning på fossiler fra tidlig trias. Dette er tiden etter den største masseutryddelsen i Jordas historie, og viktig for å forstå opprinnelsen til viktige organismegrupper og hvordan et marint økosystem bygger seg opp igjen etter en slik katastrofe.

 

Ekspedisjonsleder Jørn Hurum. Foto: Hans Arne NakremEkspedisjonsleder Jørn Hurum. Foto: Hans Arne Nakrem

Utgravning av svaneøgle i 2010. Foto: Magne Høyberget

Pressefoto fra prosjektet

Publikasjoner

Publisert 1. juni 2011 10:12 - Sist endret 23. juni 2017 10:37