English version of this page

Systematiske beskrivelser av conodonter fra karbon, perm og trias, Svalbard

Conodonter fungerte som små tenner i tyggeapparatet hos primitive vertebrater (chordater), og de er i dag klassifisert som agnater (dvs. fisk uten kjever). Conodonter finnes fra slutten av kambrium til slutten av trias. Conodontelementene består av kalsiumfosfat og de fleste er mellom 0,1 og 2 mm store. Selve conodontdyret finner man sjelden oppbevart fossilt, men det er funnet noen flotte eksemplarer i skifre fra karbontiden i Skottland. Disse dyrene var 30-40 mm lange og 1-2 mm tykke. Lansettfisk, pilorm og niøye er deres nærmeste nålevende slektninger.

Conodonter er viktige fossiler når man skal datere og korrelere geologiske avsetninger, ettersom de viste en rask evolusjon gjennom paleozoikum og trias. Mange arter kunne leve i varierte marine miljøer og fossilene fikk derfor en vid geografisk utbredelse.

Conodonter er kjent fra ordovicium til trias på Svalbard, og spesielt i karbon, perm og trias er de viktige biostratigrafiske verktøy når man skal korrelere lagrekkene mellom for eksempel Svalbard, Grønland, Canada og Russland. Conodontene inneholder små mengder organisk materiale som mørkner når disse blir utsatt for termisk påvirkning. Ved å studere fargeforandringen kan man påvise hvordan bergartene har blitt oppvarmet gjennom geologisk tid, og også kunne vurdere modenhet av hydrokarboner.

I det pågående prosjektet er det identifisert 12 arter fra midtre til øvre karbon, 14 arter fra perm og 28 arter fra trias. De viser seg å være svært nyttige i korrelasjoner mellom lagrekker på Svalbard og tilsvarende på Grønland, i Nord-Amerika, Canada og Russland (inkl. Novaya Zemlya).

Karbon-conodonter fra Spitsbergen, Svalbard
Conodonter er preparert fram fra disse lyse kalklagene på Festningen, Spitsbergen

Utvalgte referanser

  • Armstrong, H. A., Nakrem, H. A. & Ohta, Y. 1986. Ordovician conodonts from Bulltinden Formation, Motalafjella, central western Spitsbergen. Polar Research 4, 17-23.
  • Nakrem, H. A. 1991. Conodonts from the Permian succession of Bjørnøya (Svalbard). Norsk Geologisk Tidsskrift 71, 235-248.
  • Nakrem, H. A., Nilsson, I. & Simonsen, B. T. 1991. Moscovian (Carboniferous) microfossils (Bryozoa, Conodonta and Fusulinida) from Novaya Zemlya, Arctic U.S.S.R. Polar Research 9(1), 45-64.
  • Nakrem, H. A., Orchard, M.J., Weitschat, W., Hounslow, M.W., Beatty, T.W. & Mørk, A. 2008. Triassic conodonts from Svalbard and their Boreal correlations. Polar Research 27, 523-539.
  • Nakrem, H. A., Szaniawski, H., & Mørk, A. 2001. Permian-Triassic scolecodonts and conodonts from the Svalis Dome, central Barents Sea, Norway - Acta Palaeontologica Polonica 46(1), 67-84.
  • Sobolev, N. N. & Nakrem, H. A. 1996. Middle Carboniferous - Lower Permian conodonts of Novaya Zemlya. Norsk Polarinstitutt Skrifter 199, 128 pp. [Printed 1997]
Publisert 1. juni 2011 09:41 - Sist endret 29. sep. 2015 10:22