English version of this page

Biologisk mangfold i Amazonas

Det biologiske mangfoldet i Amazonas er formidabelt. Antallet plante- og dyrearter her er høyere enn noe annet sted på kloden. Men dette mangfoldet er også truet. Regnskogen hogges ned for å skaffe tømmer og brennes ned for å skaffe beiteland til kyr og arealer til soyaplantasjer. Gruvedrift og store vannkraftprosjekter bidrar også til avskoging. Dette forskningssamarbeidet vil skaffe kunnskap for å overvåke, forstå og forvalte naturmangfoldet i Amazonas på en bedre måte.

Denne lille vepsen (ca. 3 mm lang) fant forskere ved Goeldi-museet i Brasil i 2014. Legg merke til den spesielle utveksten i nakkepartiet. Kan det være en ubeskrevet art? Det prøver vi å finne ut av nå. Foto: César Favacho, MPEG

Samarbeid mellom Norge og Brasil

Siden 2014 har Naturhistorisk museum (NHM) forsket på biologisk mangfold, klima og gjenplanting i den brasilianske delen av Amazonas. De andre deltakerne i samarbeidet er Norsk Hydro, Det føderale universitetet i Pará (UFPA), Emilio Goeldi-museet i Belém (MPEG) og Det rurale føderale universitetet i Amazonas (UFRA). Sammen har vi etablert forskningskonsortiet Biodiversity Research Consortium Brazil-Norway (BRC).

Prosjektet ledes fra et sekretariat ved NHM på Tøyen, finansiert av Norsk Hydro. Samarbeidet åpner også for utveksling av studenter og vitenskapelig ansatte mellom UiO og de brasilianske partnerne.

Målsetninger

I samarbeidsavtalen mellom de fem institusjonene er målsetningen bredt definert slik: “The main aim of the cooperation is to develop research activities both applied and basic, and build a strong base of outputs in biodiversity and climate knowledge […].”

I praksis vil forskningen dreie seg om tre felt:

  1. Kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold i det østlige Amazonas
  2. Klimagassutslipp fra bauksittgruvedrift
  3. Tilbakeføring av opprinnelig vegetasjon i tropiske skogområder

Finnes det jaguar på området?

Øystein Wiig (NHM) setter ut et kamera i et gjenplantet område. Foto: Ana C. Ribeiro

Våren 2014 satte Naturhistorisk museum ut 30 kamerafeller på Norsk Hydros gruveområde i delstaten Pará. Målet er å forbedre overvåkningen av bestanden og leveområdene til store pattedyr som tapir og jaguar. Les mer om jaguarmerking i Amazonas

Hva sier insekter om gjenplanting?

Lars Ove Hansen (NHM), Rogerio Rosas Silva (MPEG) og Geir Søli (NHM) foran et nylig oppsatt malaise-telt som fanger insekter. Foto: Torkjell Leira, NHM

Etter at gruvedriften er avsluttet i et område, må gruveselskapet få den opprinnelige vegetasjonen tilbake. Men hvordan kan man måle at gjenplantingen er vellykket? Et av Naturhistorisk museums delprosjekter er å undersøke hvilke insekter som best kan brukes for å bestemme kvaliteten til vegetasjonen i et gitt område. Slik kan vi senere bruke insekter som en såkalt bioindikator for å måle hvor langt gjenplantingen er kommet.

Finner vi nye arter sopp og lav?

Einar Timdal i felt i Paragominas, Brasil. Foto: Torkjell Leira, NHM

Store deler av det biologiske mangfoldet i Amazonas er fortsatt ikke beskrevet av vitenskapen. Dette gjelder særlig fysisk små arter, som insekter, sopp og lav. Et av Naturhistorisk museums delprosjekter kartlegger sopp og lav i regnskogen og i de gjenplantede områdene. Vi leter etter nye arter, og har godt håp om å finne flere. Samtidig undersøker vi hvilke arter som kan brukes som bioindikatorer for å måle kvaliteten på vegetasjonen i de gjenplantede områdene.

Les mer

Publisert 13. feb. 2014 12:32 - Sist endret 15. juni 2016 10:57