Masteroppgaver (MSc) i paleontologi ved Naturhistorisk museum

Paleoøkologi i Braksøyaformasjonen, silur, Oslofeltet

Koraller og svamper i Braksøyaformasjonen, Kapitelberget, Skien. Foto Sven Dahlgren

Braksøyaformasjonen er en meget fossilrik kalkstein som har vært tolket som fossile ”patch”-rev. Gode lokaliteter finnes bl.a. på Ringerike og ved Skien. Det har vært gjort en del taksonomiske arbeider på bl.a. koraller i denne formasjonen, og også sedimentologi, men hittil ingen økologiske studier hvor man tar for seg faunaen som helhet.

Oppgaven vil bestå i detaljert datainnsamling og kartlegging i felt, fotografering, preparering og identifisering, samt statistisk analyse med henblikk på artssammensetning og biodiversitet. Er det mulig å identifisere økologiske soner innenfor hver struktur (inter-rev, revfront, revtopp, lagune)? Hvordan er disse relatert til dyp, lys og energi? Kan det identifiseres suksesjoner, dvs. konsistente rekkefølger av av kolonisering? Finnes det trender på større skala (Ringerike-Porsgrunn)?

Oppgaven egner seg for en biologi- eller geologistudent med interesse for marinbiologi, økologi eller paleontologi.

Kontaktperson: Øyvind Hammer

Fauna-invasjon i sen-ordovicium, Oslofeltet: Test av ”competitive displacement”-hypotesen

I forbindelse med platetektoniske hendelser skjer det en invasjon av fremmede arter fra Laurentia (”Nord-Amerika”) inn i de ”baltiske” områdene i sen-ordovicium, for ca. 450 millioner år siden. Noen innfødte endemiske arter dør ut, mens andre overlever. Er innfødte arter som er morfologisk like invaderende arter mer utsatte for konkurranse og vil de derfor lettere dø ut? Blir den totale variansen i form (disparitet) større eller mindre etter invasjonen?

Arbeidet vil bestå i litteraturstudier, kvantifisering av morfologi (morfometri) og statistisk analyse. Noe programmering må påregnes.

Oppgaven egner seg for en student med bakgrunn enten i biologi (for eksempel marinbiologi, økologi) eller i geologi (paleontologi), og med interesse for teori.

Kontaktperson: Øyvind Hammer

Hydrostatikk og ontogenese hos endoceratider

Modell av endoceratid cephalopode, med utskjæring som viser septer og sifo. Ill: Øyvind Hammer

Blekkspruter med rett skall er viktige og vanlige fossiler, med mange beskrevne arter. Det har vært vanlig å forestille seg at disse svømte med skallet horisontalt, men det har nylig blitt klart at en vertikal orientering er mer sannsynlig hos en del former. Likevel tror vi fortsatt at bl.a. endoceratidene, som var vanlige i ordovicium, svømte horisontalt. Dette er basert på spesielle morfologiske trekk hos denne gruppen. Er dette korrekt? Hvilken rolle spilte opplagring av ”ballastmateriale” under veksten?

Oppgaven består i studier på fossilt materiale, og enkel matematisk modellering av balanse og oppdrift. Dette vil innebære noe programmering. Tilsvarende arbeid gjøres for øyeblikket for andre fossile cephalopoder av en gruppe i Sveits, og samarbeid med disse vil være naturlig.

Oppgaven egner seg for en biologi- eller geologistudent med litt interesse for matematikk.

Kontaktperson: Øyvind Hammer

Lokal veksthastighet i septer i ammonoideer – ontogenetiske og fylogenetiske konsekvenser

Modell av septe (kammerskillevegg) fra ammonitt. Ill: Øyvind Hammer

Ammonoideer er utdødde cephalopoder som betraktes som modellorganismer i studier av evolusjon, på grunn av stor artsrikdom, hurtig evolusjon og gode fossile data. Septene (kammerskilleveggene) er kompliserte, og følger interessante ontogenetiske og fylogenetiske trender.

Oppgaven består i preparering av fossiler, morfometrisk oppmåling (laserscanner eller koordinatmålemaskin), og beregning av lokal veksthastighet. Tolkning med henblikk på sammenhenger mellom ontogenese og fylogenese (heterokroni). Prosjektet vil kunne innebære samarbeid med en forskningsgruppe i Sveits.

Studenten bør ha noe bakgrunn i informatikk, og gjerne interesse for 3D datagrafikk.

Kontaktperson: Øyvind Hammer

Radiolarier fra Nord-Atlanteren

Morfologisk beskrivelse av skjelettvekst (ontogenese) hos utvalgte radiolariearter som er preparert ut fra sedimentkjerner tatt i dyphavet. Materialet vil bli studert i lysmikroskop og i elektronmikroskop. Forskjeller i skjelettstruktur vil bli studert i tidsperioder rundt store temperatur endringer særlig rundt overgangen istid-varmetid.

Materialet som vil bli studert er fra det store internasjonale prosjektet Integrated Ocean Drilling Program (IODP tokt 306) til Nord Atlanteren. Dette materialet går ca 3 mill år tilbake i tid. Det vil bli gjort morfologiske studier rundt utgangen og inngangen til de tre-fire siste store istidene i kvartær. Preparater er klare til bruk.

Kontaktperson: Kjell R. Bjørklund

Radiolarier fra Norskehavet og Grønlandshavet

I Norskehavet har vi en fordeling av kalde (Øst Grønlandsstrømmen) og varme (Golfstrømmen) vannmasser som klart gjenspeiler store forskjeller i Artssammensetningen i disse vannmassene.

Denne oppgaven vil fokusere på artsfordelingen i forskjellige sedimentasjonsbasseng (Norway-, Lofoten- og Boreas bassengene), samt på oppbevaringsgrad og vekststadier. Det vil i denne oppgaven bli benyttet materiale bare fra sedimentoverflaten. Analysene vil ta utgangspunkt i målinger basert på digitale bilder tatt i mikroskop, samt visuelle kriterier av oppbevaringen: antall segmenter/kuleskall, fragmenteringsgrad, oppløsningsgroper etc. Preparater er klare til bruk.

Kontaktperson: Kjell R. Bjørklund

Radiolarier fra Middelhavet

Materiale fra Sicilia er innsamlet fra Falconara-formasjonen som er av Messinia alder, ca 5-7 millioner år gammelt. Dette sedimentet ble avsatt da Middelhavet var i ferd med å tørke ut og da store evaporittavsetninger ble dannet. Sedimentet er sammensatt på en meget spesiell måte. Med sykler på 23.000 år får vi i hver syklus avsatt to lag, en diatomitt, rik på radiolarier og diatomeer, og et kalklag, rikt på foraminiferer. Denne syklisiteten er koblet til den korteste av Milankovitch syklene.

Oppgaven vil ta utgangspunkt i fem sykler hvor radiolariefaunaen (antall arter så vel som antall individer) vil bli kartlagt og hvordan faunaen endres fra syklus til syklus. Er individantallet av hver art stabilt/forskjellig gjennom en
syklus eller mellom forskjellige sykler? Er det spesielle hendelser som skjer til spesielle tider innen samme/forskjellige sykler? Endringene skyldes i så fall endringer i klima, havstrømmer eller i den generelle økologi. Preparater er klare til bruk.

Kontaktperson: Kjell R. Bjørklund

Radiolarier fra Middelhavet og Atlanterhavet

Radiolarier fra Falconaraformasjonen og dyphavsboringer i nord-Atlanteren vil bli sammenlignet. Det vil bli fokusert på bestemte arter i en bestemt tidshorisont fra de stressede forholdene i Falonara-profilet med de samme artene i kjerneprøver fra Atlanterhavet hvor det ikke er tilsvarende stressforhold. Disse artene vil bli underlagt biometriske studier hvor det vil bli lagt vekt på forskjeller i skallets form og tykkelse. I Falconara-profilet er enkelte arter svært hyppige i forhold til i det åpne Atlanterhavet, samt at det ofte forekommer abnorme former. Utvikles disse abnorme formene bare i stressområder? Finnes de også i Atlanterhavet?

Kontaktperson: Kjell R. Bjørklund

Radiolarier i norske fjorder

Det pågår for tiden studier av levende radiolarier i Sogndalsfjorden. Det er ønskelig å utføre en mer detaljert og eksperimentell studie av artsfordelingen i denne fjorden ut fra en taksonomisk betraktning. Overflatesedimenter vil bli samlet inn og radiolarieskjelettene vil bli ekstrahert/preparert.

Vi vil gjøre oppløsnings/destruksjons eksperimenter med ekstraherte radiolarier fra overflatesedimenter fra Sogndalsfjorden. Skjelettene vil bli blandet inn i tyntflytende leire. Blandingen sedimenteres og bunnfallet deles i forskjellige enheter som oppbevares på tre forskjellige måter:1) prøven forblir våt, 2) prøven frysetørkes og 3) prøven tørkes i varmeskap på 70°C. Hvordan er artsfordelingen i prøver fra disse tre oppbevaringsmåtene? Vil den mekaniske prosessen som sikting, frysetørking og varmeskaptørking påvirke artssammensetningen? Hvilke arter har en selektiv respons på oppbevarings- og prepareringsmetodene? Formål: Paleotemperaturen blir bestemt ut fra den relative artssammensetningen som finnes i prøven. Er artssammensetningen identisk i materialet fra de tre forskjellige prepareringsmåtene?

Kontaktperson: Kjell R. Bjørklund

”Geologiske” oppgaver

Syklostratigrafi i ordovicium, Oslofeltet

Fra mange steder i verden, og fra mange geologiske tidsperioder, er det nå beskrevet syklisitet i sedimentære bergarter som kan tilskrives astronomiske pådrag (Milankovitsj-sykler). Dette gir oss et uhyre kraftig stratigrafisk verktøy for datering og korrelasjon. Slike sykler har vært foreslått men aldri undersøkt for en del formasjoner i ordovicium i Oslofeltet (spesielt Vollenformasjonen).

Oppgaven vil bestå i visuell logging av vekslende skifer- og kalksteinslag i Oslo-området, og kjernemateriale fra Langesund-området. Dette kan eventuelt understøttes av geofysiske logger (magnetisk susceptibilitet) og geokjemi (karbonatinnhold). Påfølgende statistisk analyse vil innebære tidsserie-metoder som spektralanalyse og wavelet-analyse.

Kontaktperson: Øyvind Hammer

Relevante paleontologiske kurs:

Relevante biologikurs:

Prøv også kurskatalogen for geofag og biofag dersom pekerne til de enkelte kursene ikke fungerer. Litt informasjon for skoleelever som vurderer en utdannelse innen geologi.

Publisert 30. jan. 2009 17:32 - Sist endret 20. sep. 2012 15:33