Måneblåvannymfe
Coenagrion lunulatum
Underorden: VANNYMFER - Zygoptera
Familie: BLÅVANNYMFER - Coenagrionidae
Måneblåvannymfe (Coenagrion lunulatum) (hann)
Foto © Ove Bergersen
Kjennetegn: Kroppslengde 30-32 mm og vingespenn 38-45 mm. Alle arter i Coenagrion-slekten har to tydelige streker på siden av forkroppen. Grønnblå og sorte øyne. Hannen er blå med kraftige svarte tegninger og kjennes best fra de andre Coenagrion-artene på merket på 2. bakkroppsledd som er formet som to øyne og sur munn. Mangler spydspiss-lignende merker på 3. og 4. bakkroppsledd. Hunnen er gulgrønn med tydelige svart overside på bakkroppen og lik de andre Coenagrion-artene.
Utbredelse i Norge: Sjelden. Utbredt sporadisk i Agder, Østfold, Hedmark, Finnmark og Troms.
Totalutbredelse: Nordlig utbredelse. Skandinavia med spredte funn i Danmark og østover inn i Russland og Sibir. Sør-Sverige og langs kysten mot Bottenviken og hele Finland. Spredt og lokal i Sentral-Europa
Biotop: Finnes ved næringsfattige myrtjern, gjerne med sumpvegetasjon av bukkeblad og torvmoser.
Biologi:Flyr fra mai til juli. Nymfen er 21-25 mm og lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen er 1-2 årig (3-4 årig i nord?).
Trusler:Antakelig ømfintlig for habitatforandringer med nye konkurranseforhold, dessuten fiskeutslipp/predasjon m.m.
Rødlistestatus: Nær truet, NT