Viklere – Tortricidae
Viklerne er relativt små sommerfugler med brede, tilnærmet rektangulære vinger. Antennene når til cirka midt på vingen og er normalt uten kamtenner. Palpene har typisk en karakteristisk trekantform sett fra siden.
 |
|
Hode hos vikler.
|
Det skyldes at det korte endeleddet nesten er skjult av det andre leddet som er utstyrt med en kraftig skjellbørste. Navnet har viklerne fått fordi larven til mange arter spinner (vikler) sammen blad til et lite hus der den både spiser og finner beskyttelse. Noen larver lager et rør av et enkelt blad, andre nøyer seg med å brette kanten av bladet og leve under bretten. Representanter for slektene Epiblema og Dichrorampha, lever i stengler eller røtter av ulike planter, først og fremst i kurvplantefamilien. Andre arter (spesielt slekten Eucosma) utvikler seg i blomsterhodene til kurvplanter. Mange av artene i Cydia, Grapholita og Pammene lever av frø, nøtter eller galler.
Viklerne deles i tre underfamilier: Tortricinae, Chlidanotinae og Olethreutinae.
 |
|
Vingemønster i underfamilien Tortricinae.
|
 |
| Vingemønster i underfamilien Olethreutinae. |
I Norge er underfamilien Chlidanotinae bare representert med én art. De to underfamiliene Tortricinae og Olethreutinae er rikelig representert. Tortricinae har et i utgangspunktet enkelt vingemønster basert på tre skråbånd over vingen. I tribus Tortricini (en del av underfamilien Tortricinae) inngår ofte et trekantet eller trapesformet felt på framkanten. I Olethreutinae er vingemønsteret basert på framkanthaker (costal strigulae), en bakkantflekk (dorsalflekk) og et speil (ocellus) nær nedre del av ytterkanten. Mange viklerhanner har en brett (framkantfold) på framvingens framkant.
 |
|
Barkvikler (Enarmonia formosana) på blad. (Foto © Lars Ove Hansen)
|
I hele verden er det beskrevet mer enn 5000 arter, og det finnes fortsatt et stort antall som ikke er beskrevet. Fra Norden kjenner vi 445 arter; av disse er 347 norske. Dette gjør viklerne til den mest artsrike av våre sommerfuglfamilier.
Litteratur:
Bradley, J.D., Tremewan, W.G. & Smith, A. 1973. British Tortricoid Moths. Cochylidae and Tortricidae: Tortricinae. The Ray Society, no. 147. 251 sider, 47 fargeplansjer. Curwen Press, London.
Bradley, J.D., Tremewan, W.G. & Smith, A. 1979. British Tortricoid Moths. Tortricidae: Olethreutinae. The Ray Society, no. 153. 336 sider, 43 fargeplansjer. Curwen Press, London.
Kuznetsov, V.I. 1978. Tortricidae. Side 193-680 i Medvedev, G.S., Opredelitel nasekomyh evropejskoj casti SSSR, volum 4, del 117 (Lepidoptera). (Nøkkel til bestemmelse av insekter i den europeiske delen av USSR. Engelsk oversettelse fra 1989). Leningrad.
Razowski, J. 2001. Die Tortriciden (Lepidoptera, Tortricidae) Mitteleuropas. Bestimmung - Verbreitung - Flugstandort - Lebensweise der Raupen. 319 sider, inklusive 24 fargeplansjer og 151 sider med strektegninger av genitalier. Bratislava.
I presentasjonen behandles følgende arter:
- Burotpraktvikler Phtheochroa inopiana (Haworth, 1811)
- Hvit praktvikler Phtheochroa sodaliana (Haworth, 1811)
- Stor fjellpraktvikler Phtheochroa vulneratana (Zetterstedt, 1839)
- Grønn eikevikler Tortrix viridana Linnaeus, 1758
- Gul eikevikler Aleimma loeflingiana (Linnaeus, 1758)
- Finnmarksbladvikler Clepsis mehli (Opheim, 1964)
- Karminprydvikler Phiaris rufana (Scopoli, 1763