Tussmørkesvermere - Sphingidae
De fleste artene i denne familien går på vingene i skumringen, derav det norske navnet. På svirrende vinger beveger de seg fra blomst til blomst mens den lange snabelen suger i seg nektar. De setter seg ikke på blomstene, men står stille i lufta som en kolibri. Seinere på natta kan man finne dem tiltrukket av kraftige lysrør eller lyspærer.
Tussmørkesvermerne omfatter vel 1200 arter, og de fleste av disse finnes i tropene. I Norden er det funnet 18 arter, og av dem 15 i Norge. De har en kraftig spolformet kropp, relativt smale og lange framvinger og små, nesten trekantede bakvinger. Kroppsbygning og vingeform gjør dem til sterke flygere, og enkelte arter er kjent for å kunne trekke flere tusen kilometer. Antennene er fortykket nær midten eller enden og ender ofte i en liten krok. Hunnene har smalere antenner enn hannene.
Bak på kroppen har larvene en karakteristisk hornlignende utvekst. Når de blir forstyrret, løftes forkroppen samtidig som hodet trekkes inn i brystsegmentet. Dette resulterer i en sfinx-lignende positur som har gitt familien det latinske navnet. Hos noen arter vises store øyelignende flekker foran på siden, noe som gir en viss skremselseffekt.
Alle artene overvintrer i puppestadiet, og forpupningen skjer på bakken eller under jordoverflaten.
 |
| Vanlig mauresvermer (Hyles gallii) på blomster av geitrams. (Foto © Lars Ove Hansen) |
Fire av de norske artene er immigranter som ikke kan overvintre her. Det gjelder vindelsvermeren, dødninghodet, dagsvermeren og hvitribbet mauresvermer. Vanlig mauresvermer er i alle fall delvis immigrant. De to humlesvermerartene (slekten Hemaris) og dagsvermeren er utypiske ved det at de flyr om dagen i solskinn. Det kan også vanlig mauresvermer gjøre. Lindesvermeren, kveldpåfugløyet og ospesvermeren har redusert sugesnabel og oppsøker av den grunn ikke blomster. Ingen av de fastboende norske artene er truet, og derfor er ingen av artene representert på den norske rødlista (Hansen & Aarvik 2000).
Følgende arter er omtalt i presentasjonen:
- Lindesvermer - Mimas tiliae (Linnaeus, 1758)
- Kveldpåfugløye - Smerinthus ocellata (Linnaeus, 1758)
- Ospesvermer - Laothoe populi (Linnaeus, 1758)
- Vindelsvermer - Agrius convolvuli (Linnaeus, 1758)
- Dødninghode - Acherontia atropos (Linnaeus, 1758)
- Ligustersvermer - Sphinx ligustri Linnaeus, 1758
- Furusvermer - Sphinx pinastri Linnaeus, 1758
- Smalkantet humlesvermer - Hemaris tityus (Linnaeus, 1758)
- Bredkantet humlesvermer - Hemaris fuciformis (Linnaeus, 1758)
- Oleandersvermer - Daphnis nerii (Linnaeus, 1758)
- Dagsvermer - Macroglossum stellatarum (Linnaeus, 1758)
- Vanlig mauresvermer - Hyles gallii (Rottemburg, 1775)
- Hvitribbet mauresvermer - Hyles livornica (Esper, 1780)
- Stor snabelsvermer - Deilephila elpenor (Linnaeus, 1758)
- Liten snabelsvermer - Deilephila porcellus (Linnaeus, 1758)
Side med MINIBILDER (thumbnails) av alle norske arter.
Litteratur
D'Abrera, B. 1987. Hawk Moths of the World. 226 pp., 80 pls. E.W. Classey, Faringdon.
Hansen, L.O. & Aarvik, L. 2000. Sjeldne insekter i Norge. Del 3. Sommerfugler. NINA Fagrapport 038: 1-145.