Sotglassvinge

Paranthrene tabaniformis (Rottemburg, 1775)

Sotglassvinge (Paranthrene tabaniformis) (Foto: © Leif Aarvik)

Kjennetegn: Vingespenn 20-38 mm. Antenner hos hannen er dobbelt kamtannet. Hodet og bryst er hovedsakelig svart, men brystet har en gul flekk ved vingerota og enkelte mer eller mindre utviklede gule flekker lengst bak. Bakkroppen har gule bånd på segmentene 2, 4, 6 og 7 (regnet forfra). Framvingene er dekket med mørkebrune skjell bortsett fra på den innerste delen.

Forekomst i Norge: Lokal og sjelden på Østlandet og Sørlandet, men det er sannsynlig at arten er vanligere enn de nåværende funn tyder på.

Totalutbredelse: Europa, Nord-Afrika, Sibir, det nordlige India, samt Kina og Japan.

Biotop: Skogbryn med osp, poppelalléer.

Biologi: Næringsplanta er vanligvis osp (Populus tremula), men den kan også leve i poppelarter (Populus sp.), eller i vier/selje-arter (Salix). Utviklingen kan følge to ulike forløp: 1. De nyklekte larvene lever i et spinn på kvister av vertstreet, og den første overvintringen skjer inne i galler som er lagd av liten ospebukk (billearten Saperda populnea). Deretter borer larven en tunnel, og det dannes en avlang galle. Neste overvintring skjer inne i denne gallen hvor også forpupningen finner sted om våren. 2. De nyklekte larvene borer seg inn i røtter eller inn i barken nær bakken. Etter første overvintring lager den ganger mellom barken og veden eller inne i selve veden. Etter annen overvintring forpupper den seg i et tynt hylster under barken. Sommerfuglen flyr fra slutten av mai til midt i juli.

Trusler: På den norske rødlista er sotglassvingen plassert i kategorien "R", sjelden. Det er ingen kjente trusler mot arten idag. Imidlertid er ospa et lite verdsatt treslag som har svært mange insektarter knyttet til seg. Av den grunn er det viktig at man tar vare på ospebestand i solrike skogbryn eller åkerholmer.