Glassvinger - Sesiidae

Disse merkelige sommerfuglene har overfladisk sett mer til felles med veps enn med vanlige sommerfugler. De smale, delvis gjennomsiktige vingene, formen på antennene og ikke minst bakkroppen som gjerne er utstyrt med gule ”vepseringer” understreker denne likheten. Til og med måten dyrene beveger seg på etteraper vepsens manerer. Tar man en glassvinge nærmere i øyesyn, oppdager man imidlertid at de er utstyrt med sugesnabel, og at vinger og kropp har skjell (i alle fall en del). De har ingen brodd eller bitemunn slik vepsene har. Så alt er bare en bløff for å se farlig ut.

Den viktigste bygningsmessige strukturen som skiller glassvingene fra andre sommerfugler, er en spesiell hektemekanisme mellom fram- og bakvinger. Vanligvis hos sommerfugler holdes fram- og bakvinge sammen ved hjelp av frenulum, som er en eller flere stive børster på bakvingens framkant som hekter seg inn i framvingen. Hos glassvingene er framvingens bakkant bøyd ned og bakvingens framkant bøyd opp, og begge foldene er utstyrt med en rekke børster som låser seg i hverandre.

Stor ospeglassvinge (Sesia apiformis). (Foto © Devegg Ruud)

Glassvingelarvene er ikke bladtyggere som de fleste andre sommerfugllarver; de lever alle inne i stengler, stammer eller røtter. Flertallet av våre arter lever i treaktige vekster, mens lenger syd i Europa er de fleste knyttet til urter. Puppene er bevegelige, og ”hodet” er utstyrt med en utvekst som brukes til å trenge gjennom kokongveggen eller lokket som dekker klekkehullet. Sommerfuglene er dagdyr, og mange av artene oppsøker blomster for å suge nektar. Imidlertid lever de kort, og på grunn av dette og den effektive kamuflasjen, oppdages de sjelden. Derfor har glassvingene generelt blitt oppfattet som meget sjeldne. Nyere undersøkelser ved hjelp av feromoner (duftlokking) har vist at mange arter egentlig er svært tallrike.

Glassvingene omfatter cirka 1040 arter. De er rikt representert i Syd-Europa. I Nord-Europa er det 18 arter; i Norge er det påvist 13 arter.

Litteratur:

Fibiger, M. & Kristensen, N.P. 1974. The Sesiidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 2: 1-91.

Lastuvka, Z. & Lastuvka, A. 2001.The Sesiidae of Europe. Apollo Books, Stenstrup. 245 sider.

Spatenka, K., Gorbunov, O., Lastuvka, Z, Tosevski, I. & Arita, Y. 1999. Sesiidae – Clearwing Moths. Handbook of Palaearctic Macrolepidoptera 1: 1-569.

Side med MINIBILDER (thumbnails) av alle norske glassvinger.

Klikkbar artsliste:

• Bringebærglassvinge – Pennisetia hylaeiformis (Laspeyres, 1801)
• Stor ospeglassvinge – Sesia apiformis (Clerck, 1759)
• Stor seljeglassvinge – Sesia bembeciformis (Hübner, 1806)
• Vepseglassvinge – Sesia melanocephala Dalman, 1816
• Sotglassvinge – Paranthrene tabaniformis (Rottemburg, 1775)
• Stor bjørkeglassvinge – Synanthedon scoliaeformis (Borkhausen, 1789)
• Oreglassvinge – Synanthedon spheciformis (Denis & Schiffermüller, 1775)
• Liten bjørkeglassvinge – Synanthedon culiciformis (Linnaeus, 1758)
• Liten seljeglassvinge – Synanthedon formicaeformis (Esper, 1783)
• Fjellglassvinge – Synanthedon polaris (Staudinger, 1877)
• Epleglassvinge – Synanthedon myopaeformis (Borkhausen, 1789)
• Ripsglassvinge – Synanthedon tipuliformis (Clerck, 1759)
• Engglassvinge – Bembecia ichneumoniformis (Denis & Schiffermüller, 1775)