Mnemosynesommerfugl
Parnassius mnemosyne (Linnaeus, 1758) |
  |
|
Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne ) (Foto: © Lars Ove Hansen) |
|
Kjennetegn: Vingespenn 60-68 mm. Vingene er hvite. Det er mørke flekker i framkant av framvingen og mørke ribber. Det er et grått, gjennomsiktig område i ytterkant av framvingen samt grå sjattering ved roten. Brystet og bakkroppen er mørk med gråhvit behåring. Hunnen er gjennomgående mørkere og mer gjennomsiktig enn hannen. Arten kan forveksles med hagtornsommerfugl (Aporia crataegi), men denne har ikke mørke flekker i framkanten av framvingen. Forekomst i Norge: Arten er i Norge kun kjent fra fire kommuner: Norddal, Sunndal og Stranda i Møre og Romsdal (MRI), og Luster i Sogn og Fjordane (SFI). Arten er den eneste av våre dagsommerfugler med en rent vestlig utbredelse. Selv om flere av bestandene er små og lokale, er de fleste bærekraftige og stabile. Totalutbredelse: Fra Pyrenéene og det sørlige Frankrike gjennom Mellom-Europa til sørlige Fennoskandia; videre østover til Iran, Kaukasus og Sentral-Asia; sørlige Fennoskandia, men arten har nå forsvunnet fra Skåne og Danmark. Biotop: Habitatet til arten er i Norge sørvendte skråninger, helst med rasmark. Dette i kontrast til artens habitater i bl.a. Sverige som stort sett er lys skog med fuktige enger eller ved foten av bergpartier med rennende vann. Antagelig er arten til en viss grad begunstiget av kulturpåvirkning som beiting eller hogst. Dette gir mer åpning for lerkesporeplantene og lettere tilgang på nektarplanter for de voksne sommerfuglene. (Foto av biotop for mnemosynesommerfuglen.) Biologi: Larven utvikler seg utelukkende på lerkespore-arter (Corydalis); i Norge vanlig lerkespore (C. intermedia) (Foto ) (Hansen et al. 1993). Denne planten er ofte vanlig i rasmark, og gjerne i ore- eller almeskog. Lerkespora er tidlig ute om våren, særlig i de sørvendte skråningene hvor mnemosynesommerfuglen lever. Larven dannes inne i egget om høsten, men eter seg ikke ut av egget før etter overvintringen. Utviklingen skjer meget raskt, siden sommerfuglen kan være på vingene allerede rundt 17. mai. De voksne sommerfuglene foretrekker gjerne skogstorkenebb framfor andre nektarplanter. Trusler: De norske bestandene virker i dag bærekraftige og forholdsvis stabile, og det kan ikke spores noen større tilbakegang av arten. Den er enkelte år fåtallig på lokalitetene, og det er en mulighet for at enkelte bestander kan desimeres av uvettig innsamling. En større oppdemming i Tafjord og aktiviteter i forbindelse med leting etter gull kan ha påvirket arten negativt i dette området. Mnemosynesommerfuglen er siden 1989 totalfredet i Norge. Arten er gitt rødlistestatus "sårbar" (V) (Hansen & Aarvik 2000). Litteratur: Hansen, L.O. & Aarvik, L. 2000. Sjeldne insekter i Norge. Del 3. Sommerfugl. NINA Fagrapport 038: 1-145. Hansen, L.O., Heibo, E. & Lønnve O. 1993. Augustflygende mnemosynesommerfugler i Sogn og Fjordane! Insekt-Nytt 18 (2): 13Ð22 Henriksen, H.J. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Ð Skandinavisk Bogforlag, Odense. 215 sider.
Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1980 (rev.ed). A Field Guide to the Butterflies of Britain and Europe. Ð Collins. 384 sider. |